God torsdag, helgen nærmer seg med stormskritt
I dag har jeg faktisk glodd litt i nettavisen til Nordlys, som vel stort sett er nyheter fra toppen av landet vårt.
Nå tenker sikkert et par av dere at «oi, nå begynner han å bli desperat, som må ut i slike aviser for å finne noe å skrive om».
Til dere som tenker dette: Dere har helt rett. Det vil si, nesten.
Desperat er jeg nok ikke, men det blir litt som å stå i elva å fiske i timevis, for så å sette garn i et akvarium etterpå.
Når man søker etter nyheter – og da gjerne av «uviktige» nyheter, som jeg helst tar for meg, er definitivt Nord-Norge stedet å lete.
Man må bare elske nordlendinger. Jeg skal jaggu finne saker derfra oftere, for de har litt av hvert å by på derfra.
Dog er nordlendinger hakket mer tålmodige enn jeg hadde sett for meg. Se bare disse to utklippene fra avisens nettside.
Denne karen har ventet på bagasjen i 4 måneder. Jeg har ikke lest saken, men dømmer ut i fra overskriften. Og bildet.
Adrian har helt sikkert vært ute og reist. Tilbake på Bodø lufthavn stod han ved rullebåndet, til alle andre hadde dratt hjem. Ingen bagasje.
Nå bor han, som dere ser på bildet, i telt. Ikke bare ett, men to faktisk. Flaks at du ikke hadde de også med deg på flyet.
Eventuelt har han dratt ut til Bardufoss flyplass, sjekket inn bagasjen, dratt på telttur, og venter nå på at alle tingene han slapp å bære inn, skal komme; men SAS glimter jaggu med sitt fravær.
Kompis, du venter på feil sted. De har sånne svære rullebånd hvor baggene kommer ut – på en flyplass.
Disse folkene tar jaggu kaka.
Familien på, la oss si 16 (de fikk gjerne så mange barn på midten av 1800-tallet), opplevde et helsikes vær oppi Lofoten der i 1861, og bestilte en taktekker.
Graham Bell, mannen noen mener oppfant telefonen (mange mener at da telefonen ble oppfunnet, lå det to ubesvarte anrop fra Chuck Norris), var ikke så gamle karen i 1861, så kommunikasjon var vanskelig.
1860-tallet var heller ikke norges gull-tid, så det skulle prutes og forhandles en del om pris.
Det at nordlendinger er tålmodige, kan eventuelt også vris om til at de er trassige.Hele 3 og en halv generasjon brukte de på å bli enige om prisen. Nå skal de endelig få taket sitt. Heldigvis er jo toppen av landet vårt kjent for et relativt mildt klima, så det har sikkert gått greit.
Nåde neste nordlending som kommer opp med en skotter-er-gjerrige-vits.
Her har vi også en kar som ikke er så tålmodig.
Han sendte nemlig fruen avsted på et fly, og hun kom aldri tilbake.
Det kan også være at hun kom tilbake alt for fort. Ikke vet jeg.
Så til en kar som definitivt ikke er tålmodig.
http://www.nordlys.no/bilist-botelagt-to-ganger-pa-40-minutter/s/5-34-202893
Forrige uke verserte det en sak med overskriften: «Med dette trikset er du garantert å slippe unna fartsbøter».
Folk gikk selvsagt mann av huse for å vitæ hvordan de har lov å kjøre fortere enn det loven tilsier på en gitt strekning, og ble trolig skuffet da de fant ut at løsningen begår ut på å se på tallene på de runde skiltene som står langs veien når man er ute og kjører, så tilpasser man farten på speedometeret deretter.
Glimrende!
Dersom unnskyldningen din var at du hadde forsovet deg, eller var sent ute til et eller annet, må du trolig lære deg å stå opp / legge deg tidligere, eventuelt må du stelle håret og vaske deg under armene og mellom beina i bilen.
Og dersom du er av dem som sier at «farten bør være mye større her! Veien er jo egnet til minst 80 km/t!»
Så har det seg slik at det ikke er du som bestemmer det, og du må dermed forholde deg til det som er reglementet.
Du kan i det minste slutte å lete etter teknikker som sørger for at du ikke får fartsbot.
Vår venn i saken over brydde seg ikke noe som helst om at det stod et tall langs veien han måtte forholde seg til.
Muligens blandet han tallene 80 og 97, og fikk ei klekkelig bot.
Mange lærer av sine feil. Han gjorde ikke det.
40 minutter senere blandet han tallene 88 og 60.
Det kostet han sertifikatet.
Dersom han har dysleksi, kan sikkert disse tallene være vanskelig å holde styr på. Lurer på hva han tror de 40 minuttene virkelig er.
Mister – du kan hente en søppelsekk sympati hos meg.
Nei da.
Legg igjen en kommentar