En Gud som tillater terror

Religion kan være rot til mye godt og mye vondt.
I utgangspunktet har jeg ikke noe i mot religion, så lenge det ikke påvirker meg eller andre.
Folk som er langt nede ser mange ganger løsningen i religion, og dersom det for eksempel kan holde dem unna stoff eller overdreven bruk av alkohol, så jøss da; bra for deg.

Så synes jeg også det er helt supert med folk som har en personlig tro, men det betyr ikke at om man for eksempel er kristen, ikke kan ta seg et glass vin eller ei pils i hyggelige lag. Jeg har aldri sett poenget med «jeg drikker ikke fordi jeg er kristen». At du ikke drikker fordi du ikke er særlig begeistret for alkohol, eller rett og slett fordi du ikke vil; helt i orden. Men at du lar religionen din sette en stopper for deg, ser jeg ikke helt greia med. Men ok.

Jeg har selv engang opplevd det jeg vil kalle en spesiell situasjon.
Jeg hadde vært inne på en dagligvareforretning og kjøpt noe mat og en sekspakning med øl. Maten hadde jeg i posen og sekspakningen gikk jeg med i hånda.
Da jeg kom ut til bilen hadde jeg ingen frie hender, og bilnøklene lå i lomma. Dette gjorde da at jeg satt fra meg sekspakningen med øl på taket på bilen, slik at jeg frigjorde en hånd som jeg kunne stikke ned i lomma for å fiske opp nøklene. I det øyeblikket jeg griper nøklene hører jeg par parkeringsplasser bortforbi meg: «Tosk…!»
Overrasket, og nysgjerrig på om det lite flatterende ordet var myntet på meg; og det var det.
Tre biler nedforbi meg (til tross for at dette er rundt tolv år siden, husker jeg det enda) står en kar jeg hadde blitt kjent med som kunde i forbindelse med en jobb jeg hadde.
Jeg vet at mannen er aktiv i en menighet, og også personlig kristen. Sånn i utgangspunktet gjør jo ikke dette meg noe, har jeg allerede forklart.
MEN!
Når en person står på en offentlig parkeringsplass og kaller meg tosk, fordi jeg har kjøpt meg seks øl jeg skal kose meg med helga gjennom, og dette ikke passer din religion, og derfor gir deg rett til å kalle meg en tosk, da kjenner jeg at jeg har lyst til å finne en bibel, brette den ut på samme måte som man bretter ut en paraply, og skyve hele bibelen og dens nesten 3 milllioner bokstaver fordelt på begge testament, så langt opp i endetarmen den jeg kommer. Trolig hadde jeg ikke gitt meg før jeg hadde tuppen av endetarmen din klemmende rundt min albue.
I din bibel står det skrevet (nei, jeg har ikke lest – ikke engang skumlest) at du ikke skal sette deg selv høyere enn andre. At den som setter seg selv høyt, skal til slutt bli satt lavt, og omvendt. Så det betyr altså at siden du setter deg selv over meg, og at du tror at du har rett til å snakke nedlatende om meg fordi jeg drikker seks øl, så kommer du, den dagen du stempler ut fra denne verdenen, til å bli satt så lavt som du måtte komme. Siden vi ikke tror vi havner samme sted, gir det meg fint lite trøst.
Men at du i mine øyne blir plassert lavt mens vi begge fremdeles oppholder oss i dette livet, kan jeg signere med en strikkepinne midt i panna di.

Igjen, jeg må påpeke at jeg ikke har noe i mot religion sånn i utgangspunktet, men alle dere fanatikere må få dere PlayStation eller katt, eller noe annet dere kan bedrive tiden med.

Dagens nyhetssak som ikke har gått meg hus forbi har også en relativt sterk binding til religion.

Utklipp fra fvn.no

Mine damer og herrer, la meg presentere Jan Ernst Gabrielsen.
Mannen er leder for partiet De Kristne og omfavner nå en bok som påstår at Gud tillot terroren på utøya.

Kjære Jan Ernst.
Har religionen din gått så til hodet ditt at du er så syk i hodet som du fremstår ved et slikt utsagn?

Du mener at siden Norge ikke lengre er «en god venn» av Israel, og siden vi driver og tar abort i hytt og pine, så er det Gud – din Gud – som sender sin vrede over oss ved å la en galning gå løs med en Ruger-rifle og dreper sekstini personer, og skader ytterligere sektstiseks, og resten er merket for livet. Stort sett dreier dette seg om barn og unge. Og dette er altså din Gud sin måte å si fra på?

Du sier videre at «det faller ikke en spurv til jorda uten av Gud vet det». Det vil si at alt som skjer i verden er Guds måte å si fra på?

Nå skal ikke jeg holde en tordentale over hvor syk din Gud er, og hvor syk du er som tilber han for dette, dersom det er slik han oppererer. Til det har vi Stephen Fry som allerede har gjort bedre enn noen andre får til.
Men også jeg må påpeke at du må da for pokker meg se hvor sykt dette er? Eller er du en av dem som er jernevasket fra ung alder, og aldri har vokst opp til å tenke selv?
Din Gud tillater at foreldre strever med å få barn, får barn etter mye om og men, for så å kanskje oppleve krybbedød. At barnet de allerede hadde rukket å bli så glad i, men ikke fått tid til å bli ordentlig kjent med, ikke fått tid til å se vokse opp, blir revet fra dem så fort og brutalt. Dette tillater din Gud, og du hyller ham for det? Du tilber ham? Du lever etter retningslinjer som han visstnok har pekt ut for deg? Sykt. Bare sykt.

Familier som mister sine kjære. Barn som vokser opp i hjem der de blir mishandlet, både i form av slag og spark, og også seksuelt; dette er Guds måte å gi en beskjed på?
Hva i helvete skjedde med å sende et brev, eller komme for å slå av en prat?

Og du fortsetter å tilbe?
Fordi du er redd for å dø, og ønsker et evig liv i en parallell verden der alt er godt? Vel, dersom din Gud sender meldinger på denne måten, tør jeg ikke engang tenke på hvordan det er i himmelriket du snakker om.

«Når du pirket Gud i øyet, blir han sint», sier du.

Det forstår jeg.

Med disse uttalelsene pirka du meg også i øyet.