Ikke alle muslimer er terrorister, men mange terrorister er muslimer

Da jeg hørte om terroren i Paris forstod jeg raskt at dette var noe jeg kom til å skrive om. Jeg kjente umiddelbart at dette var noe som traff meg, rent følelsesmessig.
Jeg ble sint.

Jeg kjente på hatet. Jeg kjente at det ville være lurt å vente litt med å skrive om det. Jeg hadde lyst til å hudflette alle som hadde vært involvert. Jeg hadde lyst til å ta alle under én kam.
Vel, kanskje ikke alle. Men mange. Veldig mange.

Jeg kjente at jeg hadde lyst til å be Islam, og alle som har noe med det å gjøre, å dra inn i helvetes syvende sirkel, uten å returnere.

Jeg kjente at jeg trakk noen sammenligninger mellom terrorister og Islam som jeg ser nå, ikke så veldig mange timene senere, at var urimelige.

Bare fordi det en stund dukket opp gamle prester rundt om i verden som ble avdekket som pedofile og hadde utnyttet sine posisjoner til å misbruke barn, trenger ikke bety at våre kristne venner også forgriper seg på barn.

Bare fordi det finnes mange hinduistiske munker i India som sitter på ræva og forventer at andre kommer med mat til dem, betyr ikke at alle med en hinduistisk tro gjør det.

Og det finnes helt sikkert buddhister som er opptatt av materielle ting.

Det finnes sikkert til og med Jehovas vitner som faktisk synes det er litt pinlig å gå rundt fra dør til dør.

Men likevel er det ofte muslimer som sprenger bomber og skyter mennesker på den måten som nå er blitt gjort i Paris. Og da har man fort for å hate muslimer. Alle muslimer.

I dette tilfellet i Paris var det ment som hevn for mange uskyldige liv som har gått tapt i terroristenes hjemland.

Ja, historisk sett har ikke kristne vært noe bedre når det gjelder å dytte religionen sin over på andre med makt, der de fôr gjennom Europa på korstogene sine og slaktet by etter by. Om jeg ikke husker feil, finnes det vel et tilfelle der tempelriddere skulle ta Jerusalem tilbake fra muslimer, og gikk inn og slaktet hele byen. Kvinner og barn inkludert.
Så gjorde vel muslimer det samme for å vinne byen i utgangspunktet. Så la nå historie være historie, og la oss shake hands og lære oss å gå videre med det som har skjedd.

Jeg forstår heller ikke dette med utgrupperinger innenfor Islam. Og dette med reaksjoner.
Ta Kristendommen, som må kunne sies å være den religionen jeg kjenner best til. I alle fall i forhold til mennesker jeg har rundt meg i det daglige.
Slik jeg ser det, så har man uenigheter innenfor Kristendommen, og disse såkalte sektene oppstår. Sekter og «forgreininger» innenfor Kristendommen. Noen er uenige i hvilket av testamentene som stemmer, og noen mener begge stemmer. At menneskene og eplene ble skapt på jorden som noe av det første som eksisterte i denne verdenen. At dinosaurene vi har funnet skjeletter og fossiler av, ikke har eksistert. Noen mener at det er riktig at man skal stikke ut øynene sine om man som gift mann ser på en annen kvinne med begjær, mens andre mener at det ikke er billedlig talt, men metaforisk, og at man skal lese mellom linjene. Så blir folk uenige, krangler litt, og går hver sine veier. Så sitter de i forskjellige lokaler rundt om i samme by eller bygd, og mener stort sett det samme, men med noen små bagatelliserende forskjeller – tydeligvis store nok til at de ikke klarer å enes.
Ja, noen få ganger har vi sett sekter som utfører massedrap og masse-selvdrap etter hjernevasking, men dette er vel noe utgått, etter hva jeg har fått med meg de siste årene i alle fall.
Så har vi muslimer da. Sunnimuslimer. Sunnimuslimer som blir så forbanna når andre sier de tar feil, at det ikke holder at de har hver sine lokaler der de kan tolke sin religion på sin måte, men de må drepe de som er uenige og sier de tar feil. Fordi det står skrevet i Koranen.

Virkelig? Det står skrevet i boka di at du må drepe meg, fordi jeg ikke tror på guden din? 
Ta deg ei bolle da.

Et sitat jeg leste for en stund siden, sa noe i retning av at et religion er som en penis. I utgangspunktet ikke et problem før du begynner å vifte med den i ansiktet mitt.

Jeg sitter også med en følelse av uforståelighet når det gjelder kritikk av religionen Islam.
Jeg kan gå bort til de fleste kristne og si at jeg synes de er helt idioter som tror på en gud som kan holdes ansvarlig for at foreldre mister sine nyfødte barn, og følger en bok som forteller om en jomfru som føder et barn, en mann som går på vannet og en mann som snakker med en brennende busk, som visstnok ikke skal være på syre.
De gangene jeg har diskutert med kristne (nei, ikke veldig ofte siden jeg gladelig styrer unna religionsdiskusjon) ender de opp med å si at man må velge selv om man vil tro.
Om jeg da hisser meg opp og irriterer meg over at vedkommende virkelig kan tro på det, blir personen tilsynelatende enda blidere og forteller hvor godt det er å tro. Jeg forsvinner fra stedet fornøyd nok over at han eller hun i det minste har det godt med seg selv, og om det hjelper for å være litt mindre redd for døden. Så ok.
Skulle jeg dog velge å sette fyr på en Bibel og si meg enig i at Jesus eksisterte, men at han var en hippie som sikkert røyka like mye planter sammen med disiplene sine som det ble konsumert gjennom hele syttitallet, etterfulgt av ei tegning av Jesus med ei vannpipe og cannabis-pannebånd, vil jeg tro at reaksjonen hadde vært hoderysting og at kanskje ikke vedkommende hadde giddet å høre på meg lengre, og dermed dratt derfra.

Selv har jeg sagt at dersom jeg noen gang skal inn i en religion, måtte det være buddhismen, siden de stort sett tenker litt som Kardemommeloven – å behandle andre pent.

Men om man snakker nedlatende om Islam, om man tegner Muhammad og sier at han var en copycat som ble født omtrent sekshundre år etter vår egen Jesus, om man ser skeivt på Koranen og sier at muslimene er dumme som tror på en engel ved navn Gabriel; da er det ikke hoderysting jeg ser for meg reaksjonen. Nei, da er det frem med protestmarsjer i gatene, steinkasting og AK-47 som fyres av i lufta. Så er det terror rundt i vestens gater, for å ta hevn over de som har vanæret guden deres.
Hvorfor?

Og nei, ikke alle muslimer gjør dette. Men dere som gjør det er noen jævla gale idioter. Intet mindre.

Som sagt, jeg synes buddhister er noen kule folk (nei, jeg er ikke buddhist), men om jeg sier her og nå at han godeste Buddha har en noe høy BMI og med fordel kunne tatt av seg et par kilo – ja, rett og slett feit, med manboobs, blir jeg svært overrasket om det smeller ei bombe i hagen min i morgen formiddag. (Knock on wood)

Det samme gjelder hinduer, der jeg synes Vishnu burde klart seg med to armer og overdriver bruken av smykker en smule.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, vil det i størst grad være Islam som står for terror av dette slaget.
Nei, ikke alle. Jeg sier ikke at dersom man ser en muslim, så ser man en terrorist. Men veldig mange ganger man ser en terrorist, så ser man en muslim.
Og dette er selvsagt i aller høyeste grad en synd og en skam for muslimer verden over. Dette sverter deres religion og hvordan vårt syn på dere bærer seg. 
Selv prøver jeg så godt jeg kan å skille. Det er ikke alltid like enkelt. Og det er i alle fall ikke enkelt når man diskuterer dette med andre. Flere og flere blir overbeviste om at Islam ikke er den fredens religion dere påstår at den er, og jeg ser ikke helt hva jeg tjener på å forsvare den.

Og når det gjelder det å støtte Paris og Frankrike, må jeg si det er sterkt å se alle som legger på et filter med det franske flagget på profilbildet sitt. Det florerer av medfølelse og medmenneskelighet. Så kommer det selvsagt noen kritikere som ber oss tenke oss om før vi gjør dette, og lurer på hvor støtten til krisen i Eritrea er. Hvor støtten til Libanon ble av? For den saks skyld, hvor støtten etter skoleskytingene i USA var? Og hvorfor ingen tok hensyn til han eldre mannen som mistet kona si i forrige uke, og flagget på halv stang. Alvorlig talt…! Det er da begrenset hvor mange hensyn man skal ta. Selv gjør jeg dette fordi jeg har vært der. Jeg har spasert rundt i de gatene der drapene – terroren – fant sted. Sammen med min datter og min kone. Dette er noe jeg føler nærhet til. Derfor må jeg da vitterlig få lov til å legge et filter av det franske flagget for å vise min støtte?
Det bør ikke komme som et sjokk for noen at Norge har et nærere forhold til Frankrike og Paris enn Libanon? 
Du bør ikke klage på at folk ikke støtter Libanon. Du bør være glad for at folk støtter Frankrike. 
Ikke sutre over at folk ikke støtter et sted du har en solid relasjon til; omfavne heller medmenneskeligheten som vises overfor franskmenn.
Jeg endret mitt profilbilde midlertidig med dette filteret på lørdag, og valgte ei uke da valgene kom opp. Så skal du komme å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke setter på Eritrea eller Libanon sine flagg? Nei, vet du hva. Dette flagget skal stå på mitt profilbilde uka ut, og jeg kjenner ikke et snev av dårlig samvittighet for det.
Ja, barn sulter i hjel i Afrika hver dag, og det sprenges bomber i midtøsten, og naboer ender opp som enker og enkemenn. Jeg bør likevel få lov til å støtte Frankrike.
Å be meg tenke meg om før jeg planter det franske flagget på mitt profilbilde på Facebook er for meg like uhørt, frekt og upassende som det du mener det er at jeg har gjort det.

Det ser nå også ut til at verdens ledere, som vi tidvis kaller dem, nå har bestemt seg for at nok er nok, at nå skal IS tas.
Og jada, jeg har en porsjon kritikk å servere dere også. 
Dere har jo latt dette pågått i flere år! Dere har sittet og sett på IS blitt sterkere og sterkere! Rikere og rikere! Mektigere og mektigere! Tatt over større og større områder.
DERE har faktisk en del av skylden for at dere har skjedd! Dere kan ikke mene at dere har vært så naive og blåøyde at dere har trodd at dette ikke skulle skje i Europa?
Det har jo bare vært et spørsmål om tid!
Det virker som om dere nå virkelig går inn for å knuse dem, en gang for alle. På høy tid.
Men noe egoistisk kanskje?
At IS klarer å lage en krig som fører millioner av flyktninger ut og rundt i Europa var tydeligvis ikke nok. Men å sitte og vente på at det skjer i ens egen bakgate, da er det greit.
Det positive er at dere endelig ser alvoret. Det negative er at det trolig kunne vært spart tusenvis av liv, millioner av skjebner, om dere hadde sett alvoret litt tidligere.

 Og hva angår dere som rømmer fra sharialover og wahhabisme og kommer til vår vestlige kultur som ikke alltid kan gis terningkast seks i forhold til levesett og praktiserende oppførsel, men det fungerer bedre enn det dere kom fra ti av ti ganger.
Og de av dere som må komme hit fordi vår kultur fungerer bedre enn deres, for så å ønske at også vi begynner å etterstrebe det strenge levesettet wahhabisme innebærer, kan jeg ikke anse som veldig oppegående mennesker.
Ikke misforstå meg, og før du trekker opp rasistkortet og viser meg ut av banen, så må du lese forrige setning en gang til, og legge til kommende setning.
Om du rømmer fra krig og elendighet og ønsker å komme bort fra kulturen som jager deg, på jakt etter en ny levemåte og en ny kultur, værsågod, stig på.
Da ønsker jeg å bidra til å hjelpe deg. Men ikke deresom du skal være med på å gjøre slik at min datter, før eller etter min bortgang fra denne jorden, må ikle seg en heldekkende ninjadrakt for alle andre enn sin mann, sin far, sin svigerfar, sine brødre, sine nevøer, og så videre.

Det samme gjelder for så vidt det jeg har skrevet over. Før du stempler meg som en muslimhater, må du lese om igjen. Jeg har muslimske venner som jeg versetter høyt, og jeg drar ikke over alle med én og samme kam. Men på lik linje som jeg har kritisert et par andre religioner over her, må også du tillate at jeg kritiserer noen sider av Islam.

Også andre veien, til dere som påstår at alle flyktninger og innvandrere stjeler, voldtar og sloss, må også ta dere ei bolle.
La oss si det kommer inn to tusen flyktninger til landet. Så dukker det opp tre saker der en kvinne blir voldtatt, to stykker blir tatt for grov vold på byen, mens det siste tilfellet er et ran av en pengetransport. Alle tilfellene innehar utenlandske gjerningsmenn, og du heiser hakekorset til topps og roper «hva var det jeg sa?».
Du nevner ikke noe om alle de andre som integreres etter boka, eller de tjue andre grovere hendelsene der nordmenn var gjerningsmenn?
Du er kun opptatt av å vise at du hadde rett da du sa at vi aldri skulle sluppet inn muslimer i landet vårt. 

Så hvor står jeg? Hva mener så jeg er løsningen?
Er løsningen å stenge grensene og ikke slippe inn flere trengende mennesker som behøver hjelp, som rømmer fra krig og elendighet, trusler og drap?
Neppe.
Er løsningen å åpne opp grensene for å slippe inn alle som ønsker å komme inn?
Definitivt ikke.

Jeg har reagert tidligere på at det ikke gjøres mer for å ordne forholdene der problemet ligger. Ta problemet ved rota. Gjøre slik at disse menneskene slipper å ut på den grusomme flukten de nå har vært gjennom, og at barn skal skånes for det de har opplevd.
Ikke sitte på sidelinjen og se at problemet faller over oss.
Og da sikter jeg til at det kommer så mange mennesker som trenger hjelp, som et problem; ikke selve menneskene.

Sitter jeg med fasitsvaret? 
Absolutt ikke. Derfor påtok jeg meg heller ikke ansvaret som verdensleder.