http://www.nettavisen.no/nyheter/-hellas-ber-imf-om-betalingsutsettelse/3422805422.html er linken til dagens sak. Det som egentlig skulle bli dagens første av andre.
Ikke vær redd; det er ikke det at jeg begynner å bli cocky. Det er bare det at jeg var redd kommentaren til denne ene saken ville bli fryktelig kort. Jeg tok selvsagt feil.
Rett på sak(en)!
Ingressen sier følgende:
Hellas ber IMF om å utsette betalingsfristen for avdraget på 13 milliarder kroner som forfaller ved midnatt, opplyser en minister til AFP.
Det er nok ikke mange som ser humoren i den krisen Hellas er inne i nå. Selv kjenner jeg saken og detaljene alt for dårlig til å stege opp på den høye hesten min og rakke ned på folk. Jeg tar derfor til takke med å sitte på mitt vanlige esel med knekk i knærne, og rakke bortover, og litt ned.
De fleste av dere har nok fått med dere at Hellas skylder enorme summer med penger til en del andre kreditorer (Les: Land). Jeg ville glatt forestilt meg at vårt eget kjære fedreland var landet som tronet alene på topp over godtroende land som har lånt bort penger til menn som kun knepper de to nederste knappene i skjorta si.
Men tro det eller ei, det er faktisk Luxembourg! (Riktig nok pr. innbygger, men uansett!)
Lille Luxembourg har lånt 7987 millioner NOK til mange ganger større og mange ganger varmere Hellas. Hvor fikk de dem fra? Det blir litt som å bo i et av de flotte strøkene oppe i Holmenkollen (arrester meg om jeg bommer…) eller deromkring, og alle rikmannsgutta står og skryter av daycruiserne sine som de har fått til konfirmasjonen, og plutselig kommer lille tjukke Billy som bor i den grønne kommunalboligen i bunnen av bakken, som alle irriterer seg over, med en splitter ny yacht.
What the fuck, hvor kom de pengene fra liksom?
Så jeg vil råde noen tyskere eller franskmenn om å ta turen over grensen for å se hva som egentlig foregår i lilleputt-staten. Bare slik at vi er i trygge hender, og ikke opplever at de selger våpen til terrorister eller kjøtt til vegetarianer-rømlinger, og går med planer om å ta over hele planeten. Jeg er ikke god på verken tysk eller fransk, så la oss krysse fingrene for at ikke det skjer.
De skylder Tyskland mest, sånn totalt sett, så dersom landet plutselig bare forsvinner, vet vi hvor vi skal lete.
Anyway, så skylder de enormt med penger totalt sett. Bare dette avdraget alene er på 13 milliarder kroner! 13 milliarder kroner!
Det er så absurd mye penger, at man trolig kunne kjøpt halve Luxembourg (vertfall nå som de ligger litt svett an økonomisk).
Vi har alle gått på en smell når vi har vært på butikken for å handle, full handlevogn, kortet trekkes, ikke godkjent.
Man får umiddelbart lyst til å se om en spade var en av tingene man kjøpte, for så å grave seg ned der hvor man står.
Det er pinlig nok i seg selv.
– «Herregud, jeg som trodde jeg hadde en tusenlapp på kortet».
Men det hadde du altså ikke. Så feil kan man ta. Og jada, det kan skje den beste.
Men tilbake til grekerne. Klokken er rundt 22.00 på kvelden. Det er to timer til de skal bla opp 13 milliarder kroner. Stemningen er spent. Kanskje til og med dårlig. Jeg vet vertfall at jeg hadde vært litt furten om jeg skulle ut med en slik sum.
Det er bare to timer igjen til fristen går ut.
Jeg tør ikke si hva som skjer dersom det ikke betales. Om det går et par uker og man får inkassovarsel, for så å gange dette beløpet med alderen til naboens mor, kan jeg dessverre ikke svare på.
MEN! Men, så! Men så dukker det plutselig opp en lei sak innad i møterommet de sitter på, mennene med disse åpne skjortene.
De må be om utsettelse. De har nemlig ikke disse pengene. Det hadde de glemt. Årh, 13 milliarder Norske Kroner (jada, de snakker sikkert ikke norsk, og valutaen de diskuterer er helt sikkert euro, jeg vet) ja! «Nei, dæven, det har vi ikke. Det tenkte vi aldri på. Jaja, vi får be om utsettelse, da…»
Og her står vi. Fristen har vel allerede gått ut, litt avhenging av hvilken klokke de følger, ettersom de vel ligger en times tid foran oss.
Hvordan det ender, vet ingen.
Som nevnt innledningsvis vet jeg svært lite om saken, så faktafeil kan gjerne påpekes. Og til dere som mener det ikke er til å spøke med: Jo, det er det faktisk. Det er aldri noe okay med menneskesker som lider under en tragedie, det er jeg enig i. Men det løser seg, skal du se.
Bare ring han rare fyren med det rare navnet med det rare hodet fra luksusfellen, så fikser han kreditoroene på et blunk. Han snakker sikkert både tysk, fransk, spansk og italiens, samt alle de andre språkene han trenger for å reforhandle gjelden. Jeg tror på dere hele gjengen!
Lykke til!
Vi fikk da vertfall vridd det til en God Nyhet.
Legg igjen en kommentar