God søndag,
Nå har forskere begynt å koble sammen hjerner for å skape en superhjerne.
Ved første øyekast på setningen kan dette virke interessant.
Men ved litt bruk av min egen, enkeltstående, hjerne, ser jeg at dette kan bli problematisk.
Det er Aftenposten som melder om nyheten; som har blitt gjennomført på aper og rotter.
Nå har det seg ikke slik at to aper ble koblet sammen, så kurerte de fyllesyke og fant opp en stor Cheeseburger uten fett og med 0 kalorier. Det var snakk om at apene klarte å styre en virtuell arm på en skjerm.
Atter en gang skal jeg etterstrebe å ikke sette meg opp på den langbeinte hesten min og se nedover på alle andre, men er det så stort da?
Rotter ble også brukt i forsøkene, og dette er mer interessant ? og morsomt.
Disse ble, av alle ting, bedre til å forutse været ved hjelp av trykk og temperatur.
Jeg ser da for meg (som jeg mange ganger gjør) at rottene står og lurer på hvordan været blir (selvsagt røyker de pipe mens de sitter rundt et bord og diskuterer dette). En av rottene har da sikkert ei dressjakke han så vidt får kneppet, og alle de andre rottene står og blunker ivrig, i frykt for å få et par av knappene i øynene; i likhet med en av våre kjære vær-forutseere på statskanalen som vi gladelig betaler for.
Først står den ene og mener at det blir sol, så kobles hjernene sammen, så hjelper den andre rotta til med å se at jaggu, hele himmelen er jo beksvart, det drypper litt og tordenskrallene ruller over oss. Det blir ikke sol.
Ok. Trolig litt imponerende å få det til, men det jeg er aller mest spent på er hvordan i alle dager disse forskerne ble fortalt om hvordan rottene kom til enighet. Koblet de seg sammen med hjernene deres? Overhørte de en samtale mellom to rotter?
Fikk de en skriftlig rapport, skrevet med sånn bitte liten rotteskrift som man må bruke forstørrelsesglass for å lese? Brukte de en rottetolk?
Personlig hadde jeg vært relativt skeptisk til å koble opp hjernen min i et nettverk, rett og slett i en absurd frykt over at andre skal se tankene mine
Tenk så pinlig om man skulle delta på et slikt prosjekt, så sitter man i ring med en sånn svær hjelm som eldre damer bruker hos frisøren, som er koblet direkte inn i hjernebarken din. Så hører du forskere går rundt med en notatblokk og mumler litt over resultatene til den ene personen etter den andre, før de kommer til deg, og et lite «Herre Jesus» mumles i gruppen, før du gløtter bort på gjengen, og møter enten et skuffet eller et forferdet blikk, fra en gjeng hoderystende forskere som står og leser tankene dine.
Så dersom dette blir en realitet i fremtiden, påtvunget, kan jeg like greit beklage nå, på forhånd.
Det diskuteres også rehabilitering av hjerner som har fått for eksempel slag eller lignende der man da på en eller annen måte kobler sammen hjerner for å innhente relevant informasjon for å få personen stablet på beina igjen. I utgangspunktet også en lysende idé, men her vil jeg også fraråde på det sterkeste å bruke undertegnede sin hjerne.
Ja ja, jeg kan åpne dører og smøre maten min selv, men trolig er det en del som svirrer rundt oppi topplokket her, som ikke trenger å ut.
Til tross for at jeg som oftest både sier og nå faktisk skriver og publiserer det jeg tenker for hvem som helst, og at det faktisk kommer opp en del tanker fra både første etasje, samt en dyp kjeller noen ganger, så vit at det finnes en hemmelig etasje under den kjelleren også. En parkeringskjeller så langt under jorden av den varmes opp naturlig. Så igjen, ikke bruk denne hjernen til å hente frem en stakkar som har syklet uten hjelm eller lignende.
Det kan også bli problematisk om Bruce Springsteen hadde vært ute for en ulykke, og man brukte hjernen til ho bergenseren som for et år eller to siden stadig var på radioen og gnålte om at noen måtte ringe henne, for å våkne han til live igjen.
Hvilken musikk ville Bruce da ha skrevet i ettertid? Jeg grøsser ved tanken.
Jeg var faktisk relativt nærme å søke opp ho vestlandsjenta på Google, finne nummeret hennes, for så å ringe henne og spørre hva i alle dager hun trengte hjelp til. Nå er ikke jeg verken noen handyman eller særlig mekanisk anlagt, men jeg kunne nå ha fortalt henne om «Mitt Anbud» eller lignende sider, slik at hun hadde fått ordnet det hun skulle.
Heldigvis sluttet de å spille sangen av seg selv etter en (god) stund, og jeg vil tro hun fikk hjelp.
Jeg vil gjerne også påpeke et problem som kan dukke opp, vertfall for undertegnede, og trolig også for andre menn.
Om det skulle bli slik at man spaserer rundt med en form for en tenke-/snakkeboble over hodet som de vi ser i Donald, som publiserer absolutt ALT jeg tenker, vil jeg trolig miste det jeg har av venner og familie. Til og med katten til hybelboeren min hadde trolig sluttet å besøke meg. Problemene hadde nok startet med en skilsmisse etter å ha spasert sammen med min kone på stranda, med denne publiserende boblen over hodet. Første bikinikledde frøken som passerer, og jeg får en strand-bag tredd over hodet, etterfulgt av et spark i skrittet så hardt at jeg måtte ha fjernet testiklene på samme måte som jeg fjernet mandlene.
Så kjære forskere, vær så snille å avbryt dette. Heller fortsette å forske på hvordan jeg kan spise rullekebab, pizza og burger, uten at blodårene mine tetter seg og jeg må kjøpe ny dress hver 17. Mai.
Jeg ønsker heller ikke at det kommer en gjeng superrotter som klarer å låse opp døra mi med en nøkkel de har laget selv, for så lage en kjempestor menneske-felle, der jeg løper opp på ei sponplate med en stor tallerken med spagetti, for så å bli slått fordervet at en kjempestor jernstang som klapper over meg. De siste ordene jeg hører vil være «Jasså, det blir sol i morgen», fra en slik tynn rotte stemme.
For andre ideer og tanker om hva som ville gjort livet enklere å leve, som dere kan finne ut av for meg, kan dere kontakte meg personlig, så skal jeg komme opp med en haug med ting jeg lurer på.
På forhånd takk.
Legg igjen en kommentar