Paris, dag II

Så var dag 2 over i Paris, og vi har fått sett enda mer av byen, og det er enda mer å like.

Vi startet dagen med å ligge lenge å slappe av i sengene våre – 3 i antall, som vi har fått.
En sen frokost ble inntatt, og fortjener bortimot høyeste terningkast på terningen. Super frokort bestående av bagetter (selvsagt) og andre typer brød.
Av pålegg fikk man det meste man måtte ønske seg, i tillegg til en kar som stod og kokket en omelett med det innhold du pekte på. Frukt hadde de også – for de som måtte ønske det etter maten. For min egen del var jeg så mett at jeg sleit med å få plass til tannpirkeren etter maten, så frukten var uaktuell.

Turen gikk så ut til t-banen og videre til Notre Dame

Mens vi venter…

Fra den ene stasjonen til den andre…

Da vi ankom Notre Dame-området, som ligger plassert på ei øy omgitt av elva Seinen, var det om å gjøre å få tak i noe å drikke, ettersom været her nede er strålende og temperaturen ligger på nesten tusen grader. Deretter var det bort i tidenes kø for komme seg inn i den gotiske katedralen. Friske til sinns og fulle av turist-mot, stilte vi oss i den grusomt lange køen, som faktisk gikk unna ganske greit, for inn skulle vi jo. Hvor ofte har man liksom muligheten til å komme seg inn en så kjent katedral?
Opp på toppen skulle vi også. Bare gjennom køen først, i stekene sol. Men køen gikk som nevnt greit, så vi kom oss inn.

Fronten av Notre Dame, og hodene til noen av alle de andre turistene som også ville se.

Folk prøvde å få med seg messen som foregikk, mens undertegnede løp rundt som en av de irriterende turistene som bare tar bilde hele tiden.

Til og med ikke presten slapp unna kameraet. Jeg vurderte å rope «Say cheese», men han virker litt opptatt.

Etter to runder i kirka uten å finne veien til topps, var det til å spørre en av vaktene som spaserte rundt, som svarte oss at vi måtte ut og til høyre, så ville vi komme oss opp til topps.
Umiddelbart fikk jeg anelse om ny kø, men det gjorde da ingenting. Vi var jo tross alt her, og skulle bruke tid på alt, og vi var vel ikke de som skulle vike unna en kø eller to for å komme oss opp på toppen av en av verdens mest kjente katedraler!

Da vi kom ut og så køen, som jeg fortsatt mener startet sør i Danmark, gikk vi istedet for å kjøpe is og sette oss i parken som viste seg å eksistere like bak Notre Dame, som plutselig ikke var så viktig lengre.

Han karen som stod og solgte is visste nok at folk var såpass desperate etter å kjøle seg ned med is at han kunne ta så mye han ville for isen – og det gjorde han.
Men om jeg så måtte ha byttet bort en av bilene mine for de isene, hadde han trolig blitt en Honda rikere.

Blomster, blå himmel, tusen grader og svette-ringer fra skuldrene og ned til lysken, og videre ned til anklene – hva mer kan man ønske seg?

Tydeligvis et populært sted for bryllupsfotografering, ettersom du ser en av to bruder vi traff på her, ute til høyre i bildet.

Etter endt is og en god pause, bestemte vi oss videre for å ta turen til Louvre for å hilse Paris´ versjon av norges egen Anne-Mona fra BigBrother 1992 (sånn omtrent) – nemlig Mona Lisa.
Vi sugde atter en gang til oss mot fra den varme lufta, og spaserte i vei. Den ene etter den andre sykkeltaxien ropte etter, men vi bare fnøs og takket høflig nei. Og gikk åtte skritt til, og angret umiddelbart. Stoltheten kunne ikke vike, så vi spankulerte hele veien.

På vei til Louvre fikk vi se hva Pariserne gjør når de skal på stranden de ikke har:

Pariserne legger seg gjerne på stranden sin. Det eneste denne stranda ikke har, som de fleste andre strender har, er et vann man faktisk kan bade i. For her lå de, riktig nok i nærheten av et vann, men tydeligvis ingen planer om å bade. Langs gjerdet på broen bildet er tatt fra, stod selvsagt menn på rekke og rad og klødde seg på pungen mens de suglet utfor kanten av broa.

Da vi kom frem til Louvre og pyramiden dens, lo vi rått i fire sekunder, før vi gikk videre.
Den køen tror jeg gikk gjennom hele Europa, så vi bestemte oss for å ta en matbit i stedet.

På baksiden av pyramiden står det altså da en kø ikke en gang svartedauen hadde klart å knekke.

De fleste oppfinnelser setter mennesker frem i tid. Her ser vi dog en oppfinnelse som har satt oss langt tilbake i tid, og som gjør neandertalerne til å fremstå som høyskolelærere i forhold til mannen i gata.

Videre gikk ferden vie en restaurant vi ikke erindrer navnet på, ettersom vi ikke var særlig fornøyde – bortsett fra at undertegnede fikk et glass som rommet en liter øl, til et tivoli der vi like greit la høydeskrekken til side og gikk med vår yngste turdeltaker opp i et pariserhjul.

Pluss med pariserhjul:
Man får se mye av byen, og tatt et par gode bilder.

Minus:
Det er sykt høyt og man sliter med å puste.
Man er hele tiden redd for å dø.

Jeg må si jeg lar meg fascinere av Eiffeltårnet, og dets ikoniske status.
Man viser en bilde av Paris, tatt fra en kvalmende høyde, og det viser en storby de aller fleste ikke ville kunne svare på hvor er.
Inkludér Eiffeltårnet, og vips, alle vet hvilken by det er.
Litt som Kristiansand og McDonalds.

Jeg fikk også hentet med et par bilder fra gårsdage, der vi var på dette brettspill-påfunnet.
igjen så anbefaler jeg dette på det sterkeste, både for voksne på tur, og barnefamilier. Er dere ekte nordmenn på guttetur, kan dere heller klatre litt i Eiffeltårnet i stedet for å sitte å spy samme med en haug med barn. Men et fint alternativ til å slå i hjel en time eller to.

En meget avslappende plass, der man kan sitte i fred og ro, spille spill, og bare kose seg.

Barn og kone med en fontene i bakgrunnen. Fontenen ligger i enden av ei gate, direkte opp fra Eiffeltårnet. Kveldssola gikk rett inn i fontenen før den forsvant bak en stor bygning.

Så hva har vi lært av Paris i dag?
Som mange andre storbyer er det en travel by, men ikke slik at man opplever stress. Folk er travle, men ikke stresset.
Det kryr selvsagt av folk over alt, men etter to dager har vi tilgode å føle oss truet på noen måte.
Folk sykler mye. Det er en del trafikk. Politiet kommer seg frem i bil eller på motorsykler. I dag så undertegnede også to politimenn på scooter. Det må være en form for straff, siden de så ut til å ha lagt igjen stolthet og selvtillitt på stasjonen.

Det er mange rare mennesker i alle storbyer, og jeg elsker å sette meg ned å se på menneskene på farer forbi.
Noen av menneskene kan se ut som om de er en krysning av en høne og en fasan, men jeg ser ut til å være eneste personen som bryr meg. Og det er fantastisk. Man skal gjøre ganske mye ut av seg for å bli lagt merke til i en by som dette.
Det er mye kunstnerisk galskap, på en positiv måte.

For eksempel kan noen finne på å legge seg for å sove på en benk midt i byen.

«Jeg bare slenger meg litt jeg. Så sykt trøtt.»

Og dette var ikke en hjemløs person. Tydeligvis en helt vanlig kar som bare var litt sliten. Og der lå han.

Ellers er folk slik at de kan ha med seg bøker, og setter seg gjerne ned på en tilfeldig trapp for å lese litt, og stenger resten av byen, og verden, ute.
Parisere ser ut til å være et sosialt folk, og restaurantlivet går så det griner. Man setter seg ned på en restaurant for å ta en øl eller et glass vin, sitte og diskutere og gestikulere litt, så bærer det videre. En fin livsstil.

Franskmenn er, som vi vet, veldig stolte av språket sitt, og man risikerer derfor å treffe på mange parisere som enten ikke kan engelsk i det hele tatt, eller som snakker svært dårlig – gjerne til tross for at de jobber i turistbransjen, som f.eks. restauranter. Jeg er av oppfatningen at man ikke skal kunne kreve det når man er ute og reiser, og litt av sjarmen med slike situasjoner, er at man bruker tegnspråk, og finner noen norske og noen engelske felles-ord, så kommer man alltids frem til en løsning.
Normandie-området var tross alt bosatt av skandinavere i sin tid, så man klarer seg alltid.

Så vi velger etter allerede to dager å erklære vår kjærlighet til Paris.
Tro meg, dere får vite det dersom vi endrer mening.

I dag går turen til Disneyland, og jeg ser for meg at undertegnedes glede kan reduserer etter å spasere i en fornøyelsespark i 30 varmegrader.
Men så lenge meg selv i en tjue år yngre, jente-utgave, koser seg, er det verdt det.

More to come.