Paris, dag I.

Vel møtt på hviledagen!

Paris ? byen som er kjent for alpeluer, Eiffeltårnet, bagetter, Mona Lisa, triumfbuen og mye, mye mer.

Der befinner jeg meg nå.

Det sier seg selv at jeg neppe kommer til å følge nevneverdig med på nyheter fra resten av verden i dagene som kommer, men jeg skal heller prøve å holde dere oppdatert på hva som skjer her i byen, så får dere klare å følge med på nyhetene selv i noen dager.
Kanskje det til og med kommer et reisetips eller to. Og du kan slappe helt av. Ingenting er sponset, så alle meninger kommer rett fra hjertet ? også denne gangen.

Don´t worry. I´ll be back.

Vi hadde lovet jentungen på 10 at vi skulle ha en tur til Disneyland i sommer, og takket være en rekorddårlig norsk sommer, betalte vi det samme for en tur til Paris som vi hadde betalt for to uker i Thailand i februar. Men et løfte er et løfte, så vi dro.

Det faktum at undertegnede starter min nye karriere som arbeidsledig etter at et fat med olje snart er rimeligere enn en middag på en gjennomsnittlig norsk restaurant, gjør ikke valget av å reise noe særlig mer fornuftig, men det får så være.

Kristiansand ? Gardermoen ? Paris var flyreisen, og vi var fremme ved hotellet (Crowne Plaza Paris République) rundt kl. 12.00 ? et tidspunkt man sjeldent får sjekket inn på noe hotell.
Så vi hadde oss en tur på restaurant, type italiensk (jepp , i Frankrike), Pizza Pino ? kanongod pasta (rundt en femhundrelapp for 3 stk. middager, 1 stk. glass rødvin, 1 stk. glass hvitvin, 1 stk. Coca-Cola) ? og fikk oss noe lunsj, etter fulgt av en spasertur, og til slutt endte vi opp på et torg like utenfor hotellet, der Paris-by har gjort et fantastisk tiltak. En bod var satt opp sammen med en haug med stoler og bord, og man kunne gå bort ? helt gratis ? å låne alle typer kort-, brett- og terningspill, og andre rare spill, man kan tenke seg. Det var også en del lekeapparater til barna, dersom de skulle bli lei av å spille. Så vi ble sittende å spille, omkranset av en haug med andre folk som gjorde akkurat det samme, og når vi ble lei, byttet vi bare spille. Kjempetiltak som gjorde at vi slo i hjel nok tid til at rommet vårt ble ledig.

Hotellet vårt, Crown Plaza, har etter første dag vært helt ok. Fin service og helt ok utseende. Rent og pent, so far. Frokosten skal testes ut om ikke mange minuttene.
Hotellet er plassert utenfor byens kjerne, men det ligger en Metro like utenfor inngangen til hotellet, så vi kommer oss enkelt rundt hele byen. Eventuelt kan man ta taxi (enda ikke prøvd, så ingen anbefalinger den ene eller den andre veien om det).

Photo/Copyright: Tommy Premak.

Vi fikk også besøkt Eiffeltårnet i går, et sted hvor halve planeten må ha vært samlet. Greit område med masse turister, mange boder hvor det selges mat og drikke, og hvor trangen til å stå timevis i kø for å komme opp i tårnet, ikke oversteg lysten til å komme seg videre. Litt been there, done that.
I og med at undertegnede har et relativt anstrengt forhold til selfie-stenger, var det tidvis litt irritasjon ute og gikk. Å se en person klistre på seg et tilgjort smil av dimensjoner, for å stå sånn i flere sekunder, å glane opp i enden på denne stanga, etterfulgt av at ansiktet endrer seg til nysgjerrig og spent når de ser bildet, og gjerne resulterer dette i et skuffet uttrykk i ansiktet og et nytt forsøk. Eventuelt et triumferende smil og så på jakt etter et nytt sted for en ny selfie. Hva skjedde med sjarmen med å spørre andre om å ta bilde av en?
Bare så det er sagt: Når du står der med denne stanga og smiler til den fremtidige deg selv, så ser du helt idiot ut. Takk.

Kvelden ble avsluttet med et nytt Restaurant-besøk, denne gangen på Buffalo Grill, også like ved hotellet, som også serverte god mat.

Nå gjenstår det å bedømme frokosten på hotellet, for å oppleve Paris dag II. Blant annet Notre Dame står på dagsordenen.

Igjen, jeg beklager at nyhetene uteblir, og at dette blir en reisedagbok i dagene som kommer, men det må dere bare leve med. Forhåpentligvis for dere vil jeg oppleve flere av tilfellene jeg hadde i går, da min kone og min datter gikk inn i heisen og ventet på at jeg skulle bli ferdig med å veksle et par ord med hotellets pikkolo for å avtale levering av bagasjen på rommet, og jeg til slutt dro til med en ? til tross for at jeg overhodet ikke snakker fransk ? turistfrase, som om jeg skulle ha vokst opp her i området, «Merci Monseur!», og deretter tar sats og spaserer bestemt og raskt rett inn i heisen ? tror jeg. Det eneste aberet var at heisdøra var på vei til å lukke seg, og jeg derfor holdt på å vrenge hele døra innover i heisen i det jeg krasja i den; noe den selvsagt ikke ville være med på, så det endte med et smell av dimensjoner, og hele heisen ristet. 1 stk. kone og 1 stk. datter var usikre på om de skulle le eller gråte. De valgte å le. Veldig.