Sett bort fra det norske fotballandslaget slo Kroatia i går kveld, dreier stort sett alle nyheter seg om en eller annen form for innvandringssak.
Det første som slo meg var at ´jeg må skrive om noe annet´.
Men jeg ser jo nå at jeg ikke kommer utenom dette temaet jeg heller (ikke det at jeg ikke har skrevet om det tidligere?.).
Det påpekes i ulike medier at IS har innrømmet at de sender med sine terrorister med båtene som sendes ut i Europa, samt ved hjelp av andre transportmåter som benyttes.
Først av alt, job well done for å i det hele tatt ville. Dette er ikke akkurat førsteklasses luksusreiser. For det andre, de fleste av disse menneskene hadde kommet seg inn i Europa på et eller annet vis uansett. Det blir det for dumt å stå å skrike at all inntak av flyktninger må stoppe, fordi et knippe IS-soldater har sneket seg med båtene.
Bildet jeg brukte som eksempel forrige gang jeg skrev om dette temaet, av en mann som gråt sine gledes-tårer fordi han hadde fått familien i sikkerhet, gikk sin seiersgang både før, under og etter saken min florerte rundt. Det siste bildet jeg har sett som har påvirket meg minst like mye, er bildet av denne døde gutten på en eller annen strand i Tyrkia, etterfulgt av bildet av militær-politimannen som tar jobben med å løfte ham opp i armene sine og bære ham til et mer verdig sted.
Utklipp fra Aftenposten.
I følge denne saken i Aftenposten, var familien på vei til Europa etter å flere år ha vært på flukt, og de siste årene bodd i Tyrkia. Ettersom mannen følte han feilet med å forsørge familien sin ønsket han å komme seg til Europa for et nytt og bedre liv – slik samtlige flyktninger håper på.
Så dukker det opp noen mennesker som ser at hver eneste flyktning som kommer er enten drapsmann, voldtektsforbryter eller terrorist, og vips så er historien om at familien var en helt vanlig familie som levde livets glade dager i Tyrkia ute. Mannen var et krek som bare skulle til Sverige for å få gratis tannpleie. Og ettersom at RyanAir ikke hadde direkte-avgang fra der hvor mannen bodde, falt i stedet valget på å betale noen tusen euro for å bli fraktet over i en gummibåt.
Utklipp fra Aftenposten.
Virkelig? Tror vi på dette? Tydeligvis er det mange som gjør det.
Å tro at noen tar meg seg familien sin, med to barn på tre og fem år, som han verdsetter høyere enn alt annet, i en liten gummibåt ut på sjøen, fordi han skulle trekke et par tenner. Uansett så ga dette bensin på bålet til visse mennesker, og det var fram med flagg og fanfarer. «Vi visste det!»
Utklipp fra Aftenposten.
Det florerte også en Facebookstatus her forleden der en kar hadde skrevet om hvor forbanna han ble da slike grusomme bilder ble publisert og delt rundt på Facebook. At det hjelper fint lite, annet enn å forferde oss som ser bildet. Statusen gikk sin seiersgang og ord som «endelig noen som har forstått det!», «Enig!» og «Kjempebra skrevet!» florerte i kommentarfeltene.
Jeg er helt uenig.
De siste årene har Hollywood sine spesialeffekt-avdelinger gått amok for at filmscenene skal gi oss en så realistisk gjengivning av et drap, en ulykke eller andre blodige scener, som mulig. I tillegg deles det både filmer og bilder jeg vil karaktisere som syke, daglig på nettet. Dette fører, uansett om vi vil eller ikke, til at vi får et forhold til slike scener og bilder som gjør at vi ikke biter på det. I alle fall skal det atskillig mye mer til.
Det ble argumentert med at det ikke burde være nødvendig å ødelegge vår idylliske hverdag med slike bilder fordi «folk er ikke idioter heller, vi vet at slike ting skjer», og dermed burde ikke bildene være nødvendig.
Feil. Det er først når folk ser slike bilder, og til og med får litt tid til å la det synke inn at dette bildet er fra virkeligheten, at de ser at «Oi, kanskje jeg må sende den SMSen med ´Syria´ til 2040 for å støtte UNICEF med kr. 250,-«. Og det bekreftes fra forskjellige hjelpeorganisasjoner at når slike bilder farer verden rundt, så åpner folk lommebøkene sine og gir. Hva kan være så galt med det? Dersom du som skrev denne Facebook-statusen ikke liker å se disse bildene, fordi du føler en trang til å hjelpe; vel…
Så meldte også de fleste medier her forleden om Petter Stordalen som åpnet opp flere hoteller for at flyktningene skal få bo greit, og for å hjelpe mottakene i disse travle tider.
Hva? Jævelen Stordalen. Grådig. Kvalmt å bruke medier som et fora for et PR-stunt som dette.
Hva i alle dager får folk til å tro at Petter Stordalen gjør dette for penger? Denne saken sier at han ikke gjør det. I allefall ikke over alt.
Men uansett; dersom UDI betaler Stordalen noen kroner for å gjøre det – hva så!?
Er det ikke rett og rimelig at dersom UDI ønsker å leie rom av Stordalen, så skal han få betalt? Hadde du liksom utført din egen jobb gratis for at det skulle gagne andre? Det tviler jeg på du hadde. Det at Stordalen gjør gjør dette til halv pris som jeg så det stod et par steder, og også nå til og med gratis, burde gi mannen en statue ved siden av HM Kong Olav ved rådhuset i Oslo. Men i stedet er det frem med knivene og påpeke hvor idiotisk han er.
Mennesker….
Så har vi også Nettavisen som melder dette.
Flere restauranter som også ønsker å bistå disse menneskene i den krisen de står oppi, har kalkulert seg frem til at det å gi gratis mat ikke kan skade noen.
Der tok de feil.
Høyreiste nordmenn kan ikke tåle at restaurantene gir bort gratis mat, så lenge det ikke gagner oss selv.
«Vi må hjelpe våre egne».
Jada, det må vi. Men nå står vi oppe i en krise som er vesentlig mye større enn noe vi har sett noe til tidligere – i alle fall på en stund. Krise; et ord mange av dere ikke burde klare å stave en gang, ettersom dere tydeligvis ikke aner hva det betyr.
Men siden vi har norske hjemløse og narkomane som ikke får seg mat, burde disse restaurantene stå og dele ut gratis mat hele året?
Da har du business-teft.
At nordmenn kan stå og si at restauranter skal boikottes fordi de bistår mennesker i en humanitær krise, viser bare at vi må være det mest ignorante folkeslaget på planeten.
Ja, si hva du vil om tidligere afrikanske statsledere, russiske tsarer og asiatiske eneherskere; vi topper det meste.
Det lyser selvsagt opp at mange vil hjelpe. Det er helt supert. Men når folk blir hengt ut og boikottet fordi de vil hjelpe. Da er det noe som har gått fryktelig galt et eller annet sted langs veien.
Til slutt vil jeg igjen påpeke at selvsagt er ikke flyktningsituasjonen en god ting. Det er ikke optimalt å ta inn så mange flyktninger, men det er for pokker meg snakk om en humanitær krise. Mennesker i nød. Da må det gå an å tenke seg litt om i forhold til hva man sier og skriver i offentligheten.
Jeg stiller samtidig et stort spørsmålstegn ved at ikke verdenssamfunnet sender ned militære styrker og angriper problemet ved roten, i stedet for at vi opplever den krisen vi gjør. Én ting er at det vil dukke opp fremtidige problemer i Europa grunnet alle disse flyktningene, men også ferden de blir tvunget til å legge ut på, som gjør at vi blir servert bilder av døde barn på en strand og flytende lik rundt i Middelhavet; da forstår jeg virkelig ikke hvorfor verdenssamfunnet sitter og ser på. Riktig nok er vi villige til å hjelpe dem og ta dem i mot, selvsagt, men hvorfor venter vi så lenge før vi hjelper dem?
Noe sier meg at det ligger politiske motiver bak, så lysskye som kun politiske motiver kan bli…
Legg igjen en kommentar