La oss gi penger til Hellas

Jeg sitter og tråler nyhetsbildet på jakt etter en eller annen halvhumoristisk sak å prøve å gjøre enda mer humoristisk, uten å tråkke noen så hardt på tærne at de ender opp med å gå på stylter.

I disse dager er det å gjennomgå nyhetsbildet uten å bli truffet av fotballrykter eller Hellas (som jeg lurer på hvorfor ikke avisene har døpt om til Gjeldas enda) sin gjeld.
Litt som å stå ute i regnet uten å bli våt.
Joda, det er selvsagt ting man kan plukke ut inne i mellom, og bare se bort fra Hellas og gjelden dems, men når man sitter med en strikkepinne i øyet, er det vanskelig å ikke skjenke den en tanke.

Jeg tar derfor for meg Hellas-relaterte nyheter igjen.

http://www.nettavisen.no/na24/bi-professor-vil-bruke-oljefondet-til-a-redde-hellas/3422806715.html er lenken, til dere som ønsker å inn å lese saken i sin helhet – i motsetning til meg, som skumleser og lager mine egne fakta ved hjelp av en svært subjektiv teknikk.

Saken går altså ut på at vi – Norge – som riktignok sitter og ruger på en pengesekk på størrelse med bruttoarealet til mange av de andre landene – på grunn av olje, som har sunket så i pris at verden ser ut til å gå under innen høstferien; skal spytte i en del penger til Hellas. Og med en del, snakker vi omkring 400 millioner dollar.
Det er ganske mye penger.

Så kan vi alltids ta en seriøs diskusjon om kvaliteten på norske veier, offentlig støtte til unge mødre, de gamle som ligger på gangene rundt om i landet, utlendinger som får penger, små barn som spiller fotball som får dette støttet av staten, statlige biblioteker rundtomkring – hva skal liksom folk med bøker? – og alt annet som folk irriterer seg over.

Men å låne bort penger til Hellas – det var dagens idé. Bevare meg vel.

La oss ta en skritt til siden her, gå ut til kanten av sirkelen, steg ut, slik at vi ser ting fra litt perspektiv her.
Jeg skulle til å si blund øynene og tenke på det jeg skal til å skrive nå; men ser at det blir litt vanskelig. SÅ! IKKE BLUND! Fortsett å lese, men prøv likevel å se for deg at du er 18 år. Du har nettopp begynt å jobbe som lærling og begynt starten på å forsørge deg selv. Noen av kompisene dine har det samme.
La oss kalle dem Erik og Rasmus. Erik og Rasmus tjener omtrent det samme som deg, men er ikke fullt så fornuftige som det du er. De er alltid til å spanderer øl på damer, til tross for at brorparten av menneskeheten vet at det ikke blir noe på dem. De er stadig til og kjøper nye og dyre klær. De kjører rundt i bilene sine, som er alt for dyre, slik at de betaler mye mer enn de behøver i lån. De kjøper stadig take-away-mat. De bruker generelt mye penger. Til tider mer enn de har. Så en måned kommer Rasmus til deg og ber deg låne ham noen penger. Du tenker en stund, spesielt da på alt han har brukt penger på, og en liten del av deg har lyst til å sette vennskapet på spill – ja, kanskje til og med kaste det i dass – og sette ham på plass angående pengebruken hans. Så kommer du på at han har noen pinlige bilder av deg på telefonen fra forrige gang dere var på fest, og han spanderte shotter på deg – så du låner ham de åttehundrene han spør etter.

Neste måned har du dette i bakhodet når Rasmus får lønn, så går det et par dager, og vips, du har pengene på konto.
Han betalte.
MEN! MEN! MEN!
Så har du den siste kompisen din. Han som alle kaller for Rævhøl-Roger. Han en av dere begynte å henge sammen med fordi han bodde i nærheten, men som dere blei sånn passe glad i til slutt. Eventuelt er han blitt litt som en vane. Han som alltid går med joggebukse vet du. Han som ikke fikk ut fingeren og fikk søkt på lærlingjobb før fristen gikk ut. Han som burde bytte både t-skjorte, sokker og frisyre litt oftere. Han som alltid må hentes. Han som alltid hinter om at han ikke har råd til å være med på kino, helt til dere tilbyr å spandere på han. Jada, popcorn og baconchips inkludert.
(Sånn, nå er jeg tilbake igjen etter å ha hentet baconchips. Led meg ikke inn i fristelse. Jeg kan gå selv.)
Han som et par ganger har «lånt» penger av samtlige av dere, men aldri bidratt med noe som helst. Og de gangene dere lånte ham penger, endte han opp med å kjøpe for 300 kroner i sukkerspinn, og 200 kroner i Stratos.

Nei da, det var ingen som forventet at han skulle gjøre en solid invistering i aksjer, men jøss da…

Etter dere alle har lånt han penger, og han aldri betaler tilbake; går du da bort til ham og tilbyr han å låne ham FIREHUNDREMILLIONER DOLLAR?

 

Jeg har heldigvis ikke ansvaret for statsbudsjettet, og jeg er ikke noe økonomisk geni; MEN jeg forstår at Rævhøl-Roger, som ikke nødvendigvis betyr at jeg ser på grekere som noen rævhøl, men noe sier meg at de har brukt en del penger mer enn de har; ikke hadde fått lånt penger av meg. Så kjære BI-professor: 
Hva om vi heller bruker de pengene på å først og fremst kjøpe meg en pingvin som jeg ønsker meg veldig mye (nei, jeg var ikke på russetreff for noen måneder siden), så kan vi begynne å få våre gamle inn på steder de kan trives, så kan vi hjelpe utlendinger som står i humanitære kriser, så kan vi utbedre veiene våre litt, slik at ikke alle verksted-ansatte får bonus – det er ikke jeg så interessert i å bidra til. Etter vi har gjort slike grep, kan vi heller se om vi ikke har noen kroner å avse til Hellas.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *