Noen mennesker vil si at den største fest/festival de har vært på er Roskilde, Glastonbury, Bluegrass, Woodstock, russetiden, 18-årsdagen sin, sitt eget bryllup, et eller annet utdrikkingslag, Palmesus, Quartfestivalen eller noe så enkelt som ei real pub-runde sammen med kompisene.
Vel, da har de ikke besøkt den årlige festen, som nå må kunne kalles en real respektert festival, skrudd sammen av tusenvis av dugnadstimer av hardt arbeidende mennesker i alle aldre; nemlig Jordefesten på Øvrebø som det denne helgen igjen var duket for.
Jepp, det er like populært som det er harry og lokalt.
Man går gjerne på slike fester/festivaler for å møte mennesker, og jeg garanterer at du treffer mennesker du aldri før har truffet, eller var klar over at eksisterte, for den saks skyld.
Folk som ble født med cowboyhatt og en sneip av en rullings i munnviken, og har kjørt traktor siden lenge før konfirmasjonsalder, danser seg gjennom festområdet, som navnet av festen gir et lite hint om hva består av; det er nemlig et stort jorde, der man vanligvis ville sett hester og kuer, kanskje til og med elg og rådyr, stå og spise gress.
En jordefest blir altså da holdt på et jorde.
Da vi ankom ble vi møtt av en hyggelig betjening og vi betalte inngangsbilletten på trehundreogfemti kroner, som man må kalle en ok pris for en fest av dette slaget, med to band jeg kommer tilbake til.
Inne på festivalområdet blir vi møtt av feststemnte mennesker som sjeldent drar på byen, ser jeg for meg. Trolig mennesker som liker seg best på lokale fester i nærmiljøet, gjerne akkopagnert av velkjente, og mindre kjente, countryartister.
Mange av dem var det man må kunne referere til som tegneserie-full. Altså så full man egentlig ikke kan være mens man står på beina. Så full man kun kan være på bygdefest, uten å bli sendt hjem på første transportmiddel.
Det første vi legger merke til er en kar som tester sangstemmen med IK Start´s egen ´Hæltane fra Sørlandet´. Personlig tror jeg ikke vedkommende lever av å synge, men han skal ha for forsøket.
Bildet over er fra relativt tidlig på kvelden, da folk enda tenkte seg litt om hvor de gikk. Det hensynet gikk adundas så det sang litt utover kvelden.
Arrangørene skal ha for forsøket når de har lagt ut plater og kjørt på flere traktorlass med høy for å prøve å unngå gjørmebad, men etter Jordefestens åttende år på rad, der de fire siste har truffet på den mest regnfulle helgen i hele august, og vel sommeren gjennom, var årets fest heller ikke noe unntak.
På forhånd var det meldt tjuefem millimeter nedbør, men dette ble nedjustert litt etterhvert. I følge værprognosene til Storm var det etthundre prosent sjanse for regn. Og denne gangen bommet deikke. Regn ble det.
Jeg vil tro at arrangørene er svært takknemlig over at så mange trosset været og tok turen og var med på å lage fest.
For det tok nemlig ikke mange minuttene før undertegnede sluttet å prøve å søke ly for regnet. Det var riktig nok gjort en strålende jobb på forhånd for å sørge for sitteplasser under tak, samt tak over og foran scenen, slik at danseglade mennesker kunne nyte bandene tørskodd.
Eller tørrskodd blir for så vidt ikke en riktig beskrivelse, for etter en stund med marinering av jordet, kombinert med mennesketråkk stor sett over alt, gjorde at jeg selv opplevde at foten, ankelen inkludert, ved mer enn ett tilfelle, stod gravd under i gjørme. Men det var man vel egentlig delvis forberedt på, på forhånd.
Lakksko var for de fleste byttet ut med en eller annen form for Gore-Tex, som gjorde en solid innsats der man gikk fra bonge-telt til øl-telt, til oppholdssted med sitteplasser, til toalettet, tilbake til øl-teltet, videre til oppholdsstedet for å sosialisere seg igjen, for så å bli offer for naturlig tvang tilbake til toalettet, ny tur innom bonge-tetltet, nye øl, og videre for å treffe folk igjen. Slik gikk store deler av kvelden, og timene løp avsted.
Sceneområdet ble også besøkt, som startet med bandet Metalworks med supervokalist Bernt Fjellestad i spissen, og ikke noe dårligere Martin Wikstøl med sitt Poplife som etterfølgere. Begge bandene innfridde til de grader, og med et par unntak spilte de musikk man ikke trenger å være full for å like.
Klart det blir stemning av Tore Tang, men jeg håper ikke det finnes noen som setter på den sangen frivillig, uten å være relativt bedugget.
Men Bon Jovi, Kiss, Bryan Adams (joda, Summer of ´69 har vel vært utgått en stund den også..) og mye mer i samme gate – og andre gater – gjorde at stemningen var super både på og foran scenen. Så all ære til begge bandene for en kanonjobb.
Som nevnt over, ble jordet etterhvert forandret til et gjørmebad mange av stedene, og føtter satt fast i tide og utide, og jeg vil tro at flere par sko ikke lengre er par, men ensomme sko der partneren ligger en meter under jorda et eller annet sted der denne festen har foregått.
En mann hadde faktisk gitt så opp på forhånd at han møtte opp på festen i badesko. Skikkelig gode slippers, rett og slett. Og jeg kan ikke annet enn å berømme vedkommende.
Min kone var intelligent nok til å ta i bruk en paraply på festen. Det var ikke jeg.
Så hun kom hjem med noen svært skitne støvletter, mens resten av plaggene hennes var både rene og tørre. Det var mer enn jeg kunne skryte på meg.
Grunnet beliggenheten til festivalen endte jeg opp med å sørge for kost og losji til en kompis. Vi fikk ordnet oss en sjåfør hjem da festen var ferdig, og jeg beklager til deg som kjørte oss hjem. Det baksetet ditt må ha sett relativt herjet ut dagen etter.
Da vi kom hjem var det å vrenge av seg alt det våte tøyet – som egentlig var hvert eneste plagg vi hadde på oss, og klesvasken måtte dagen derpå utføres utendørs.
Slik så buksene ut etter endt kalas. Skoene kan du bare prøve å se for deg.
Jeg vil langt på vei si at vi trolig var noen av de som må ha sett mest ryddige ut da vi kom hjem. Det var nemlig flere personer jeg så tryna i gjørma. Så riktig nok var vi skitne på beina og våte inn til skjelettet, men spesielt du som spaserte bortover jordet i jeg-er-full-og-går-som-en-krabbe-stil, og ikke bare sklei på ræva, men som også hadde så god fart at du seilte litt bortover og nedover i gjørma; jeg ser for meg at du må ha kasta alle klærne du hadde på deg, lenge før du kom hjem.
Men til tross for den våteste opplevelsen jeg har hatt siden forrige gang jeg satt i en jacuzzi, og den mest gjørmete opplevelsen jeg har hatt siden…ja, faktisk noen sinne, skal arrangørene av denne festen ha skryt til langt opp i stratosfæren.
Jeg vet det ligger så uttallig mange timer med dugnadsjobbing og forberedelser for at vi skal få denne festen, og det foreligger stort sett en super stemning hele kvelden gjennom. Ja, at man ser to tilfeller av knuffing, totalt utover alle disse timene, må man regne med på bygdefest.
Og det faktum at jordefesten treffer på disse regnfulle dagene, er rett og slett bare utrolig uflaks, men likevel skry for vel gjennomført, og skryt til alle som tok turen og gjorde det til en bra kveld.
Om du ikke har prøvd denne festen, anbefaler jeg å ta turen neste år. Uansett vær. Du kommer til å treffe kjentsfolk du ikke har truffet siden ungdsomsskolen, og du kommer til å treffe mennesker du aldri kommer til å se igjen, annet enn på slike tilstelninger som dette. Figurer du ikke ante eksisterte som kommer og legger armen rundt deg og skal fortelle deg en eller annen historie, til tross for at du aldri har sett vedkommende før.
Eller en eller annen kar du har truffet ved et tilfelle tidligere, som gjør et forsøk på å snakke om denne hendelsen hele kvelden. Fantastisk.
Og like dann med han som ikke kunne gjøre rede for seg, og stod foran scenen og bare kikket i bakken – til tross for at øynene var lukket, mens hodet gjorde et forsøk på å nikke i takt med bass- og skarptromme.
Så til Bjerland-mafiaen og alle de andre som har stått for en kanonfest atter en gang! Vi takker og bukker!
Legg igjen en kommentar