Har vi funnet kuren mot fyllesyke?

Ja, i følge Nettavisen, der dette klippet kommer fra, kan det se ut til at forskerne og ekspertene nå har funnet kuren mot dagen derpå.

Tenk hvilken vidunderlig hverdag vi ville oppleve fremover. Søndagen ville fått et helt nytt rykte.
Ikke den treige, trauste dagen der man ofte ligger inne og glor på TVen, eller må snu seg andre veien og glo inn i sofaen i stedet.
Nei, da ville søndagen blitt det den var før i tiden, da Amerika hang sammen med Europa, kun skilt av en liten bekk ved navn Atlanterbekken, der de gamle fruene satt og vasket klærne til familien.
Da var nemlig søndagen en dag folk gikk ut og traff hverandre. Folk møttes i parken til piknik. Folk møttes på løkka og spilte fotball. De møttes på kafé. Den gangen kostet ikke en kopp kaffe/te og et smurt rundstykke det samme som dagligvarer til en familie på fem i en uke. 
Folk tok med seg sparken og skøyter og spilte ishockey på den lokale vinterløkka.

Nå til dags våkner vi på en søndag, langt utpå dagen. Før man åpner øynene, må man kjenne etter om man er dårlig. Så da ligger man urørlig i ti-femten minutter og venter på en reaksjon fra kroppen. Etter å ha testet ut kroppen i stille-modus, er det på tide å prøve seg som levende menneske.
Man åpner øyelokkene og det lyset som kommer inn i rommet, som vanligvis ikke ville vært nok lys til å tiltrekke seg mygg engang, gjør at det umiddelbart skjer en reaksjon med deg.
Det folk kaller tømmermenn, får deg bare til å le. Bare ikke akkurat denne dagen. Da er det nemlig ingenting som får deg til å le.
De såkalte tømmermennene skulle du bare ønske du hadde. De er nemlig byttet ut med et blåsekorps bestående kun av et mannskap på trompet, tuba og vuvuzela, samt en irriterende fyr borte i ett eller annet hjørne som sitter en symbal i hver hånd og klasker dem mot hverandre mens han sitter med et smil om munnen man aldri glemmer.
Og alt skjer i det man åpner øynene. Det føles også som om flomlyset er siktet inn midt i pupillen din, og lyset borer seg inn i hjernebarken din.
Uansett hvilken vei du legger deg, blir det bare verre.

Men slik var det ikke før. Da våknet folk opp med et smil rundt munnen, og strøk den personen ved siden av seg gjennom håret, og kysset vedkommende i pannen.
Så var det opp å lage frokost til han / henne, som man nøt utendørs, gjerne i hagen eller på verandaen.
Deretter tok man seg en tur avsted for å bade, gjerne sammen med venner og kjente. Engangsgrillen var pakket med, og alle lo litt av pølsene som var svidd litt på den ene siden, og kalde på den andre.

På den moderne søndagen er blåsekorpset byttet ut med en heavymetal-band bestående av, ikke ei jomfru i nød, men ei tennveske-stinkende hore med et brøl som får selv ei måke til å sette seg ned å se hva dette handler om; og en tolv år gammel gutt på trommer, som nettopp har fått seg dobbelpedal til stortrommen sin. Man gjør et forsøk på å komme seg ut av sengen.

På dette tidspunktet i gamle dager er gjengen allerede på vei hjem fra grill og bading, og lurer på hvordan de skal få tiden til å gå resten av dagen.

Dagens folk kommer seg opp av senga og nå er det ikke bare hodet som lager show her. Det kan virke som om du svelget innmaten av en tørketrommel dagen før, for nå begynner det å skje ting i magen også. Du prøver å forte deg, noe som ender opp med at du først ramler i gulvet, så krasjer du i veggen; noe som fører til at du får overbalanse og faller inn i klesskapet, som går i stykker. Så kommer du deg videre og dunker skuldra ut av ledd i det du går inn i dørkarmen.
På vei ut til toalettet sparker du selvsagt i dørsvillen, som fører til at du snubler og dunker ut fire tenner i flisene på gulvet, samt en kul i panna som gjør at du må inn til en alvorsprat hos sjefen på mandagen. Så rekker du akkurat å kråle deg opp, med hodet over toalettskålen før du brøler av full styrke, og en syre som hadde tatt knekken på ugress selv ikke roundup klarer å fjerne, kommer flyvende ut av munnen din. Skulle du mot formodning noen gang få dette i øyet, finnes det ingen annen motgift enn å sette seg ned og vente på at synet skal forsvinne, sammen med øyet som etser bort.

Før i tiden hadde de nå sittet på gatekjøkken og hatt en pizza, og sølt litt ketsjup på den hvite genseren med lilla striper på, med store bokstaver stavende «BALL» på brystet.

Tilbake til en selv, så har en fått renset magen totalt, og man har kommet seg på beina for å tømme blæra også. Man står med store øyne og iakttar den selvlysende urinen som kommer ut av ens eget lem, og kjenner umiddelbart at urinrøret rolig er laget av herdet stål.
Man urinerer ferdig, og går bort til vasken og tar seg et glass vann. Det fører til en tre sekunders pause, før det skal opp igjen. En liten stund senere ligger man, tom i magen, og brøler som en saue-mimer i dur, ut i ingenting, mens man ser ut som om man er i ferd med å rømme fra Helvetes porter etter å ha tilbringt en og en halv evighet innforbi. Man spyr nemlig på tom mage.

Så tilbake til gamle dager, der man nå er samlet hos naboen som holder på å bygge lekehytte til ungene, og hele gjengen er med og hjelper. Timene går, og småprat foregår hele tiden. Folk smiler og solen skinner.

Så tilbake til stakkaren vi kan se foran oss, som nå har tømt magen han trodde var tom, på nytt, og nå er på vei ut til kjøkkenet. Det finnes ingenting som frister. Kun en ferdig laget burger kan tvinges ned på en dag som dette.
Man kryper ut til sofaen og finner en stilling som ikke gjør så fryktelig vondt. Man manner seg opp til å strekke ut armen etter fjernkontrollen.

I gamle dager er klokka blitt så mye at alle samler seg rundt middagsbordet for å spise kveldsmat. Brunost og gome hamres ned i bøtter og spann.

Vår venn på sofaen har nå sett på TV en stund, og Ibux og vann er inntatt, og gatekjøkkenet har vært på døra og levert ferdigmat til en verdi av tusen kroner, ettersom om man fikk tilbake matlysten for de seks neste dagene på en gang.

Tilbake i tid har klokka nå blitt så mye at det er på tide å ta farvel med vennene sine etter en innholdsrik dag, der man har møttes og vært sammen, vært på besøk hos noen, badet litt, hjulpet naboen, og ellers hatt en hyggelig dag.

Nåtidens menneske har nettopp fått på seg ei joggebukse, satt på Netflix, og sitter og ser en TV-serie som varer så lenge at det ikke bare er fyllesyken som ødelegger de fire neste dagene, men også mangelen på søvn.

 

MEN NÅ DERE!
Nå har jaggu kuren mot disse søndagene tatt slutt! Man kan slutte å starte søndagene med to Ibux og en dusj, og man kan begynne å være sosial igjen, og man kan hjelpe naboen med å bygge hus, og man kan besøke gamle tante Karen som ikke kan komme seg noen vei på egenhånd. Verden kommer til å bli så mye bedre!

Og løsningen er ikke et rituale som innebærer fire liter vann, en kilo røkelse, tjuefem latinske ord med riktig uttalelse og i riktig rekkefølge, samt ofring av nabogutten på et bål av epler.

Kuren er juicen av pærer.

Så enkelt. Nesten enkelt vertfall.

Man kan ikke drikke vanlig pærejuice, da dette ikke fungerer. Det må være juice fra koreanske pærer.

Med andre ord, for min egen del kan jeg si med sikkerhet at jeg er kommet like langt som forrige uke i jakten på kuren mot fyllesyke. Jeg vil tro jeg kan si med sikkerhet at jeg aldri har hatt muligheten til å spise en koreansk pære.

Så takk for ingenting.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *