Gårsdagens bryllupsdag / fisketur – og jeg har slått en personlig rekord!

Ja, i går var det altså duket for min kones og min egen bryllupsdag. Vi har altså vært gift i fire år.

Uten at jeg har vært gift, verken 4 år, eller i det hele tatt, tidligere, er det altså ikke det som er rekorden jeg har nevnt i overskriften, som du nå leter etter. Den kommer vi tilbake til.

Jeg var invitert med ut på fisketur, og som kun ekte, modige menn ville gjort, takket jeg ja til en fisketur på min egen bryllupsdag. Til tross for dette, kan det se ut til at jeg forblir gift i minst fire år til. I tillegg til å ha funnet en god mann, skal min kone også ha skryt for tålmodigheten.

For alle som bor på Sørlandet, så vet vi at dagen i går var en strålende dag. Sola var absolutt til stede, vinden var bare såvidt innom et par ganger i løpet av dagen, og alt i alt, en strålende dag for menn på fisketur.
Siden jeg, som nevnt over, ser på meg selv som så fryktelig modig, er det klart at solkrem er noe som er forbeholdt de på den andre enden av modig-skalaen.
Og siden jeg er av typen som etter en uke på Kypros kom hjem med fargen mørkehvit, er dette helt klart noe jeg må jobbe med i fremtiden.
Etter en hel dag på sjøen, iført t-skjorte, kom jeg hjem stolt som en hane og skulle konkurrere om brunfarge med min kone, som i elleve av ti tilfeller går seirende ut av den duellen. Det øyeblikket da jeg ba henne snu seg for å stille seg ved startstreken og se hvem som var brunest, var også det siste sekundet armene mine var brune. Sekundet etter gikk de nemlig direkte over til signalrødt. Hadde jeg jobbet i veivesenet, kommunen, jernbanen, eller andre yrker som krever refleks eller sterke farger i uniformene sine, hadde jeg trolig sett ut som skapt for jobben.
Jeg kan ikke annet enn å beklage til naboene, ettersom soveromsvinduet mitt, fra utsiden må ha sett ut som et av rommene i det velkjente strøket i Amsterdam. Man skal ikke se bort fra at jeg kunne tjent noen kroner på å stilt meg opp i vinduet.

Jeg har også fungert som leselampe for meg selv, ettersom jeg har lyst i mørket. Praktisk, vil noen si. Nei, sier jeg. 

Min personlige rekord i å være solbrent fikk jeg for et par år tilbake da jeg holdt min kone med selskap på en strand i Barcelona. Grunnet mitt noe anstrengte forhold til å ligge i timesvis på en strand, smørte jeg meg inn med en heftig solkrem med bilder av barn som lekte på stranden, og la meg til for å lese en bok.
Fruen bistod også i innsmøringen av hundre kilo kropp, og samarbeidet vårt var tydeligvis ikke helt optimalt, og vi får derfor dele på skylden.
Da jeg et par timer senere reiste meg for å tømme blæra, kjente jeg at jeg var svært varm bak på leggene, men ofret ikke så mange sekundene på å tenke på det, ettersom resten av kroppen også var ganske varm. I det øyeblikket jeg senere kom inn på hotellrommet, begynte det også å lyse rødt bak meg. Det viste seg at jeg – jeg,ja, som blir solbrent av en god værmelding – hadde ligget leeeenge på en strand i Barcelona, kun på magen, og glemt å smøre baksiden av leggene.

Jeg foreslår at dere alle stiller dere i kø og skriver deres hyllester og gratulasjoner i kommentarfeltet under, på e-post, sms, røyksignal, sender en brevdue, eller andre måter å kommunisere på for å gratulere meg med at jeg nå har slått den personlige rekorden i solbrenthet.

Vidundermiddelet Aloe Vera har blitt flittig brukt i hele natt, ettersom jeg ikke har hatt så mye annet å gjøre der jeg har ligget og stirret i taket, ettersom jeg ikke hadde sjanse til å sove, grunnet åttende grads forbrenning på begge armene, samt en nese som gjør at jeg kan se ut som om jeg er svært glad i en drink eller nitten etter normal leggetid.
Dette har selvsagt gjort at jeg våknet opp med to armer som ser ut til at jeg har steget direkte ut fra graven til Tut Ankh Amon, som en historisk gjenstand som ikke ville pyntet et museum en gang.

Det som måtte være igjen av sommeren, vil trolig bli tilbringt i kjeledress med innebygde kjøleelementer.

PS: Før Ottar kommer og banker på døren og anmelder meg for en dårlig bryllupsdag, skal det selvsagt også nevnes at vi hadde en flottere middag på Le Monde i Kirkegata i Kristiansand, som levererer som vanlig. Dette var gjengen som lagde mat i bryllupet vårt, og jeg kan ikke annet enn å anbefale et besøk på det sterkeste.

Da må jeg «legge på», siden det igjen er tid for en ny runde Aloe Vera, samt en kald dusj.

Ha en fin dag, som jeg personlig håper blir overskyet…

6 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *