Fem irritasjonsmomenter – og pølser

Her kommer rett og slett noe så simpelt som fem ting jeg til tider irriterer meg grenseløst over.
Dersom noen skulle reagere på at jeg ikke har satt opp voldteksforbrytere, folk som raner gamle mennesker, IS og fagforeninger, er selvsagt disse også punkter jeg kunne ha nevnt, men da hadde listen blitt fryktelig lang. 
Muligens reagerer du på at slike lister gjerne inneholder ti, femten eller tjue punkter, men nå har det seg slik at disse listene tidligere ikke har blitt laget av meg, og dermed heller ikke er så grundig forklart i fritekst. Derfor holder jeg meg til fem punkter.
Det har seg også slik at jeg ofte legger merke til ting jeg kan føre opp på en slik liste, og dermed finnes det også en svært reell mulighet for at en slik liste vil dukke opp også ved en senere anledning – da med fem, ti eller femten helt nye punkter.

Anyways, de fem første tingene som poppet opp i mitt hode over saker og ting som irriterer meg er:

 

1. Folk som ikke bruker blinklys – og da spesielt i rundkjøringer.
Dere som kjenner ørlitegrann til meg, så vel denne komme da dere leste overskriften, og jeg har faktisk fått spørsmål om hvorfor ikke dette allerede er skrevet om.
Jeg tror ikke det finnes mange ting jeg kan ramse opp som er mer irriterende enn når man står klar til å kjøre inn i en rundkjøring, men man vil ikke være drittsekk å kaste seg inn foran en annen bil, så man stopper høflig opp og venter. Bilen nærmer seg, så man venter, og man venter, og man venter. Så er det like før bilen skal til å passere deg, der du står og venter. Snuten på bilen har entret rundkjøringen. Du venter fremdeles, mens du forsiktig trommer tommel og pekefinger mot rattet. Så svinger det svinet inn til høyre for seg, foran deg. Ergo, du har stått der og ventet som ei knehøne til ingen nytte. Lite her i verden får meg så forbannet, så fort, og rattet mitt har fått juling mer enn én gang grunnet slike hendelser. Toppen av egoisme.

2. Når du kommer kjørende på veien, og en person hiver seg ut i veien foran deg.
Jepp, punkt 1 og 2 dreier seg begge om traffikale eksempler, samt egenfortalte historier basert på virkelige hendelser.
Se for deg at du kommer kjørende på en hovedvei – en forkjørsvei – og det kommer en bil fra din høyre – eller for så vidt venstre – side, som både etter loven og all fornuft skal stoppe for deg.
Men det gjør han ikke. Han kaster seg nemlig ut i veien før deg, slik at du kanskje ikke bare må sakke farten, du må faktisk foreta deg en nødbrems, og paraplyen du har liggende i baksetet treffer deg i nakken. Ja, det er derfor du ikke skal kjøre med løse gjenstander i baksetet – men lell….
Jeg kommer umiddelbart på én ting som kan være verre, og det er dersom vedkommende kaster seg ut foran deg, og på toppen av alt kjører fem kilometer i timen under fartsgrensen. Da legger jeg frontfangeren min på bakfangeren til vedkommende, hele turen hjem.
Jada, jeg også også en gang eller to foretatt en litt kjip vurdering i trafikken, og dermed kjørt ut når jeg kanskje burde ha ventet; men da tråkker jeg da for pokker meg gasspedalen så hardt i gulvet at jeg fort må ta en Flintstone og dermed løpe bilen hjem.

3. Steder der det står «Søppeltømming forbudt», gjerne skråninger og lignende på litt usiviliserte steder.
Det vil si, det er ikke skiltet som irriterer meg. Det er det faktum at folk behøver å sette opp et skilt på slike steder.
Hvem pokker er du som bare kommer kjørende forbi og tenker «ey, jess, jeg trenger jo ikke kjøre på søppeldynga, jeg bare lemper den gamle komfyren min ut i heia her, sammen med alt det andre søppelet jeg har liggende bak i bilen her.»
Ikke bare har du en såpass stor evne til å gi blaffen at du fremstår som mentalt tilbake, men du er rett og slett dum. Bare dum.

4. Pølser og pølsebrød.
Nei, slapp av. Jeg elsker pølser, og da gjerne i brød. Med bacon rundt. Med ost på innsiden, slik at det ser ut som en ejakulasjon på motsatt side i det du biter over den, så blir du kvalm og vil ikke ha mer pølse. Jeg elsker pølser med ketchup og sennep, helst sterk sennep, og Bergby´s. Jepp, begge deler. Og med dressing, potetsalat og gjerne en del krydder på toppen. Dersom jeg kan spise en slik pølse, eller flere, da er jeg lykkelig. Helst ikke wiener. Men med rå løk. Eller sprøstekt.
MEN! Jeg irriterer meg noe sykt over de gangene jeg kjøper disse pølsene for å lage dem selv, og ikke på en kiosk eller en bensinstasjon. La oss si jeg skal ut å grille. Da er vi gjerne noen stykker. Trolig holder det med én pakke. Gjerne ti pølser. Skal man ha ostepølser er det stort sett seks pølseræ i pakken. Så må man ha pølsebrød. Og de kommer like greit i pakker på åtte. Så la oss si jeg har kjøpt en vanlig pakke grillpølser fra Gilde, med ti pølser i. Jeg kjøper også en pakke med åtte pølsebrød i.
Da ender jeg enten opp med to pølser uten brød, eller jeg må kjøpe to pakker pølsebrød, og ender da opp med seks pølsebrød jeg ikke kan bruke til en dritt (joda, for dere superkverulanter så kan jeg selvsagt bruke disse pølsebrødene til en ting eller to, men jess….).
Skal jeg komme ut i null her må jeg kjøpe fire pakker med pølser og fem pakker pølsebrød; men da ender jeg trolig opp med åtteogtyve pølser med brød til overs.

5. Autocorrect på telefonen.
Igjen, nei; det er ikke konseptet jeg er i mot. Siden mine fingre er designet for å holde hvilken som helst cheeseburger mens jeg kan holde ei øl i den andre hånda, egner de seg ikke svært godt på tastaturet til iPhone. Så autocorrect har reddet meg mange ganger, men også en gang eller to slengt meg opp i en pinlig situasjon.
Ikke noe som har tatt nattesøvnen fra meg, men nok til å banne til telefonen. 
Det verste er når jeg skal skrive et simpelt ord, som, la oss si, «pølsebrød». Så ender jeg opp med å bomme på l´en, og skriver dermed «pøksebrød». Autocorrect protesterer ikke et sekund. Så er det frem med kirurgfingrene (stemmer, de jeg ikke har) for å korrigere. Eventuelt kan man rette opp igjen med å slette hele setningen. Your choice. 
Så kommer du i et annet tilfelle der du skal skrive, og faktisk helt korrekt skriver «fremmed», og telefonen din insisterer på å endre dette til «Farsund», «Forhud» eller «Franchise».
DET er irriterende!

Som nevnt blir det trolig flere av disse listene i fremtiden, ettersom det trolig dukker opp flere ting jeg irriterer meg over.
Until then, skal jeg prøve å ikke irritere meg så mye.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *