En litt spesiell hendelse?

I helgen som var, var min, ikke nødvendigvis bedre, men andre halvdel, ute på en restaurant i Kristiansand og spiste en god middag med litt vin til. Det vil si undertegnede kunne nyte et glass vin til maten ettersom fruen hadde sjåfør-buksene på.

Restauranten vi hadde valgt for kvelden var Zarinas, en litt bortgjemt restaurant utenfor kjernen av byen. Ikke langt unna, men langt nok til at det kan kalles litt utenfor.
Zarinas serverer italiensk mat, og terningkastet mitt vil havne på litt ovenfor midt på treet. 
Jeg gikk for en italiensk pizza, som i nesten alle tilfeller blir greit nok pluss, når man vet hvordan man lager det, og dessverre var ikke dette så mye mer enn greit nok heller.
Litt som å komme på besøk til en kompis som er ganske flink til å lage italiensk pizza. 
For all del – god pizza, men når man besøker en restaurant man regner med er eksperter på det, legger man lista litt høyere. Og jeg har sømfart omtrent alle spisesteder i Roma, og spiste mer pizza der på en uke enn jeg hadde gjort så langt i livet den gang. Og jeg har spist mye pizza.
På restaurant Zarinas har jeg dog hørt mye skryt angående både risottoen og lasagnen, så jeg kommer trolig til å gå for en av dem neste gang.
Pasta hadde jeg spist de to foregående dagene, så det var liksom ikke det som stod øverst på lista. 

MEN! 
Nå har ikke jeg tenkt å skrive kun om menyen på Zarinas. Det var nemlig en hendelse der jeg bet meg litt merke i, og selvsagt må dele med resten av planeten.

Gjennom alle tre rettene satt det to unge damer bak meg, og de satt og snakket høylytt. Ikke slik at det var sjenerende eller at man hadde lyst til å klage, men slik at man fint kunne høre hva de snakket om – om man ville eller ikke. Nå skal ikke jeg gjengi akkurat hva de sa, men i korte trekk var det mye drama-prat. Og mot slutten av vårt restaurantbesøk reiser den ene damen seg opp – og dette var for all del en flott dame. Hun var ikledd en rød, tettsittende kjole, med langt lyst hår og det som måtte kunne betegnes som flotte former, uten at jeg selv går mot en skilsmisse av den grunn.
Altså en manne-magnet på mange måter.
Nå vet ikke jeg om denne dama var lei av at menn så på henne som et stykke land å erobre, og ettersom jeg var der sammen med min kone, gjorde jeg mitt beste for å se en annen vei, og stirret intenst ned i vinglasset mitt; så det kan dermed ikke vært meg som forårsaket følgende setning som kom ut av jenta.
(Til hennes forsvar kunne hun trolig stoppet å drikke vin tre glass tidligere)
Hun reiste seg opp midt i restauranten, med sin tettsittende, røde kjole som viste hennes flotte former, og sier til sin venninne, med nok desibel til at de fleste bordene rundt fint kunne høre hva hun sa, at:
«Jeg tar med meg telefonen. Ikke fordi jeg skal ringe til xxxxx (nei, hun sa ikke xxxxx), men fordi det er så sykt kjedelig å sitte på dass!»
Så snur hun på den beryktede femøringen, går til toalettet, og blir der i ti-femten minutter.

Nå kan det godt være at det kun var meg som synes dette var spesielt, men jeg vil tro at dersom det satt noen menn som var ute på sjekkeren rundt henne denne kvelden, vil jeg tro og håpe at disse gutta endte opp med å se seg rundt andre steder etter et bytte. Selv følte jeg for å fri til min kone på nytt.
For det er forskjell på å ha såpass uflaks at den kvelden du tar på deg finkjolen for å ut å imponere gutta, så ender du opp med løs mage og i all hemmelighet tilbringer tjue prosent av restaurantbesøket på toalettet; i forhold til å oppdage under restaurantbesøket at du har spist noe dårlig mat tidligere på dagen, for så å informere hele restauranten om det. For jo, det er faktisk mulig å gjøre dette i all hemmelighet. I alle fall ovenfor resten av restauranten. Jeg hadde aldri lagt merke til om du gikk ut på toalettet for å tilbringe femten minutter av kvelden din der, fordi du enten var hard i magen, eller at det kanskje ikke gikk så hardt for seg der inne likevel.
DERSOM du, unge frøken, har brukt dette som et forsøk på å tiltrekke deg oppmerksomhet, så klarte du fint å henge meg på knaggen. Men trolig har du bommet litt med hensikten. Vi fikk heller ikke beskjed om noe skjult kamera, og endte opp med å spise dessert med en rynkende neste, begge to.

Men som sagt, helt ok mat, god vin og til en rimelig pris.
Dette var forresten restauranten Helstrøm besøkte, og episoden ble visstnok vist på fjernsynet for ikke så lenge siden. Så jeg kommer til å prøve andre retter der også. Forhåpentligvis uten det samme klientellet.
Og nå vet dere det, alle dere andre, at dersom jeg sitter sammen med dere, eller på bordet ved siden av, på en restaurant, finnes det ikke de årsak i verden som gjør at du behøver å informere meg om at du skal på ramma for å tømme deg fra ræv til nakke.
Med mindre vi er en kompisgjeng som er ute. Da er det gøy.