22. juli – hva har vi lært?

De fleste nettaviser har åpningen av 22. juli-senteret etter terroraksjonen i 2011, der Anders Behring Breivik gikk amokk, i fokus.
Et lite google bildesøk på mannen (kanskje ikke favoritt-navnet å ha i søkehistorikken sin, men…) gjør at man ser bilder av en mann som for en del år siden tydeligvis hadde et stort ønske om å danne et boy-band. Striper i et hår med litt lengde, sleiket til siden med den minste selvtillitt man har sett siden smurfene kom på fjernsynet for første gang, gjør at man ser spor etter en Backstreet Boys-fan av dimensjoner. Dessverre for Anders ble drømmen ødelagt av et hårfeste som er nærmere anus enn brystvortene, og han søkte trøst andre steder. 
Etter dette klippet han håret kortere og la an litt skjegg; noe som gjør at den ramma han har i ansiktet ser ut som noe han dro med seg fra fødselen.

I løpet av rettsaken ble det publisert bilder av han der han sitter smilende, og får det å stemme Mulla Krekar inn i regjering til å virke som en strålende idé.
Han ser rett og slett ut som noe ikke engang en gammel huggorm hadde dratt med seg inn i bolet sitt ei gang, der han står og sender knytteneven ut i lufta, som en gammel nazi-hilsen.
Anders Behring Breivik, du minner meg aller mest om en dårlig værmelding, som min venn Øivind ville sagt.

Og dette museet de nå skal åpne er helt sikkert på mange måter vel og bra, som en La oss gå videre-sak.
Det er viktig at vi ikke glemmer historien, men samtidig viktig til å ikke gi andre ideer.
Men mon tro om ikke det sitter en psycho eller to rundt i det ganske land som også har lyst på et museum oppkalt etter en hendelse de har funnet på.
Tips til dere: Kryss Sydpolen. Barbeint. 

Senest i dag ble en svensk høyreekstremist pågrepet etter et kjempebeslag av sprengstoff. Ikke mindre enn 550 kilo sprengstoff og dynamitt ble funnet.
Det skulle neppe brukes til å utbedre E-39 mellom Kristiansand og Stavanger.
Så takk til politiet som følger med. Riktignok ble denne karen stoppet på grunn av mistanke om narkotika, og en ting førte til en annen, og vips så avverget de en mulig katastrofe.

Utklipp fra VG-Nett:

Selv må jeg si at jeg setter pris på at PST oppdager slike saker og avverger dem, om det så må innebære at de skal overvåke telefonen min og sette opp skjulte kameraer rundt i huset mitt.
Om dere har glede av det PST, værsågod.
Dog kan jeg bare beklage på forhånd for ting dere kommer til å se og høre.
Jeg kler meg ikke alltid umiddelbart etter jeg har kommet ut av dusjen, og tuster gjerne rundt i huset i fødselshabitten en stund før jeg trer på meg noen filler. Noen ganger danser jeg også, iført samme bekledning. Så slike videosnutter må dere gjerne ha på harddisken deres, men heller det enn at jeg ikke kan besøke en offentlig tilstelning uten å tenke på å bli sprengt i fillebiter.

Telefonen min må dere også gjerne avlytte, men jeg har et par en del svært mange kompiser som ikke er det grann bedre skrudd sammen enn meg selv, så vi har mange rare samtaler, for ikke å nevne SnapChat. Så der kan jeg også bare beklager nå som senere.
Men kjør på, overvåk i vei.

Jeg vil aboslutt påpeke at det finnes ikke bare én, men flere mellomting mellom der hvor Norge står og der hvor f.eks. USA står, i forhold til behandling av kriminelle.
Men å gi Anders Behring Breivik tilbud om studieplass for å studere statsvitenskap, for at vi ikke skal «la en person endre regelverket», gjør for min del at det lyser BULLSHIT av hele det norske rettsvesen.
Klart man skal gjøre forskjell. Klart han ikke skal få denne goden.
Jeg mener også å ha lest her forleden at han truet med sultestreik for han ikke fikk spille PlayStation.
Ok, la mannen hoppe over det ene måltiden etter det andre, helt til skoene hans ikke passer lengre.
Slutt å føye dere.
End of story.

Vi har også denne saken som fremhever landet vårt som tilbakestående når det gjelder avstraffelse av visse kriminelle.

Utklipp av overskrift hos Nettavisen:

Forhistorien i korte trekk:
Kvinne blir voldatt av sin daværende kjæreste.
Naturlig nok blir det slutt.
Mannen får sin straff på hele 360 timers samfunnsstraff for voldtekten.
Kvinnen lurer mannen ut på en ødeparkeringsplass, der hun har med seg et par kompiser som rundjuler voldtektsforbryteren så det lyser i mørket.
Kvinnen blir dømt til fem måneders fengsel.
Mannen som var ivrigst til å slå ble dømt til seks måneder, mens kompisen, som også bidro, fikk fire månder.
Jeg minner om straffen for voldtekt, som er 360, ikke dager, ikke uker, ikke måneder, ikke år, men timer. Ikke tortur, ikke institusjon, ikke fengsel, men samfunnsstraff.
Det vil si at han i teorien kan bli utsatt for det sanne helvete det innebærer å måtte arbeide f.eks. på en skole. Stakkars mann. Jeg foreslår kronerulling.

Mens mennene, som tydeligvis ikke var fornøyde med straffen – som vi strengt tatt må kunne si oss enige i – tok loven i egne hender, siden de som er satt til dette, tydeligvis er totalt inkompetente til jobben sin, blir dømt til flere månder i fengsel.

Så kan vi se på ulike alternativer.
Alternativ 1: Det skal statueres et eksempel for at loven ikke skal tas i egne hender. 
Det kan jeg for så vidt være enig i. Men da må det andre veien kalles en oppmuntring til voldtekt.
Hvis jeg ser ei tilfeldig forbipasserende frøken jeg får fryktelig lyst til å ha meg med, sånn helt umiddelbart, må jeg bare vente til hun skal gjennom den parken etter mørkets frembrudd, så kan jeg trå til. Å måtte jobbe 360 timer som samfunnsnyttig, bør vel gå greit.

Alternativ 2: Det finnes svært formildende omstendigheter i forbindelse med voldtekten.
En voldtekt er vel en voldtekt?
Ja, de var kjærester, men dersom dette dreide seg om en kveld de så ferdig favorittserien sin på Netflix, gikk og la seg, og han ville ha seg, hun ville ikke. Og han maste og maste og maste og maste, og gnei seg oppetter henne, og hun til slutt ga etter, da er det ikke voldtekt, og han bør dømmes til 0 timer samfunnsstraff.
Alt annet, der han har hatt sex med henne mot hennes vilje, og samtidig gikk uttrykk for dette, kan karaktiseres som voldtekt, og straffen burde vært vesentlig mye strengere.

Jeg foreslår ikke at vi skulle blitt som visse arabiske land, der vi hadde hengt ei talje i toppen av en tre-etasjers bygning og heist han etter testiklene (der hadde gjerne damen også blitt kvestet), selv om dette også kunne vært fristende. Men å bli dømt til noen timer med arbeid – som ikke kan sammenlignes med det de europeiske slavene ble beordret til i Nord-Afrika på 1700-tallet, men helt vanlig arbeid, som du og jeg bedriver daglig for å få mat på bordet og dra til Thailand om vinteren – det er bare latterlig.
Skjerp dere, Norge.

Hvor er det politiske partiet som strammer inn flyktningkvotene, men tar i mot folk i nød.
Hvor er det politiske partiet som sender ut kriminelle utlendinger, og lar barnefamilier som har kommet, få bli?
Hvor er det politiske partiet som gir strengere straffer til folk som frarøver andres frihet og trygghet?
Hvor er det politiske partiet som ser at det bør være lovlig å kjøre vannscooter og spiller poker?
Hvor er det politiske partiet som ikke er knyttet opp mot noen religion, men som ser verdiene i tradisjonene vi har i landet vårt?
Hvor er det politiske partiet som fokuserer på å ta vare på våre gamle og de som ikke klarer seg selv?
Hvor er det politiske partiet som belønner hardt arbeid, og ikke belønner de som ikke gidder.

Det partiet tror jeg nok jeg hadde stemt på.